| Dystymi | |||
|---|---|---|---|
| Område(r) | Psykiatri, klinisk psykologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | F34.1 | ||
| ICD-9-kode | 300.4 | ||
| ICPC-2 | P76 | ||
| MeSH | D019263 | ||
Dystymi, eller dystym lidelse, er kronisk senket stemningsleie av flere års varighet, der enkeltepisodene ikke er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige nok til at diagnosen alvorlig, moderat eller mild tilbakevendende depressiv lidelse kan forsvares.
Ifølge Harvard Health Publications betyr det greske ordet dysthymia «dårlig sinnstilstand» eller «dårlig humør». Lidelsen er én av to hovedformer for klinisk depresjon, og har vanligvis færre eller mindre alvorlige symptomer enn depressiv lidelse, men varer lengre. " Harvard Health Publications sier også at "minst tre fjerdedeler av pasienter med dystymi har i tillegg en kronisk fysisk sykdom eller en annen psykisk lidelse, som angstlidelse, rusmiddelavhengighet eller alkoholisme". The Primary Care Journal rapporterer at "dystymi rammer om lag tre prosent av befolkningen og kan føre til betydelig nedsatt funksjonsevne". [trenger referanse] [...] De fleste som rammes av dystymi, kan ikke si med sikkerhet når de først ble nedstemt.
Dystymi har mange av de karakteristiske symptomene man forbinder med depressiv lidelse. Disse symptomene er ofte noe lettere ved dystymi, men kan veksle i intensitet. For å bli diagnostisert med dystymi, må en voksen ha hatt to eller flere av følgende symptomer i løpet av minst to år:
Maniske, hypomaniske eller blandede faser som vanligvis assosieres med bipolar lidelse er ekskludert. (Hvis en person opplever slike episoder, kan hen lide av cyklotymi.)
Personer med dystymi har større sjanse enn gjennomsnittet for å utvikle en depressiv lidelse. Varierende intensitet i symptomer kan utløse en episode med alvorlig depresjon. Denne situasjonen blir noen ganger kalt "dobbel depresjon" fordi denne episoden kommer på toppen av den vanlige følelsen av nedstemthet.
Siden dystymi er en kronisk lidelse, kan en person ofte oppleve symptomer i mange år før vedkommende blir diagnostisert. Som et resultat av dette, kan vedkommende ha en tendens til å tro at depresjon er en del av hans eller hennes personlighet. Dette kan føre til at den rammede ikke diskuterer symptomene sine med leger, familiemedlemmer, eller venner.
Dystymi kan, i likhet med depressiv lidelse, synes å være arvelig, og er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn.. Enkelte rammede beskriver en følelse av å være under kronisk stress. Ved behandlingen av personer med diagnosen dystymi, kan det ofte være vanskelig å avgjøre om de opplever omgivelser med uvanlig høyt stressnivå, eller om dystymien fører til at de opplever mer psykisk stess i et ellers standard miljø med vanlig stressnivå.
Dystymi karakteriseres i DSM IV (The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders , utgitt av the American Psychiatric Association) slik: Det vesentligste symptomet er at vedkommende føler seg deprimert større deler av dagen nesten hver dag i løpet av minst to år. Lavt energinivå, søvn- eller appetittforstyrrelser og lav selvtillit bidrar vanligvis også til det kliniske bildet. De rammede har ofte hatt dystymi i mange år før tilstanden blir diagnostisert. Omgangskretsen vil ofte tro at vedkommende bare er humørsyk. Se følgende diagnostiske kriterier:
Dersom medisinering anses nødvendig, er de mest vanlige foreskrevne antidepressiva selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI), som fluoksetin (Fontex), sertralin (Zoloft), escitalopram (Cipralex), paroksetin (Seroxat) og citalopram (Cipramil). [trenger referanse] SSRI-preparater er enkle å ta og relativt trygge, sammenlignet med eldre former for antidepressiva. Andre nye antidepressiva omfatter bupropion (Wellbutrin), venlafaksin (Effexor), mirtazapin, og duloksetin (Cymbalta).
Noen ganger foreskrives to ulike antidepressiva sammen, eller en lege kan forskrive en stemningsstabilisator eller angstdempende medisiner i kombinasjon med et antidepressivum.
Bivirkninger av SSRI-medisiner kan være seksuell dysfunksjon, kvalme, diaré, tretthet eller søvnløshet, midlertidig tap av hukommelsen og kramper. Antidepressive medikamenter kan også forårsake suicidalitet og aggresjon i noen tilfeller, spesielt hos barn og tenåringer. Enkelte antidepressiva kan være ineffektive for noen pasienter [trenger referanse]. Eldre antidepressiva, for eksempel trisykliske antidepressiva eller MAO-hemmere kan prøves i slike tilfeller. Trisykliske antidepressiva er mer effektive, men gir verre bivirkninger. Bivirkninger av trisykliske antidepressiva er "vektøkning, tørr munn, uklart syn, kvalme, depresjon og lavt blodtrykk".
Det finnes noe dokumentasjon som tyder på at en kombinasjon av medisinering og psykoterapi kan gi best resultat i behandlingen av dystymi. Hvilken form for psykoterapi som vil fungere best, er avhengig av en rekke faktorer som arten av eventuelle belastende hendelser, tilgang på støtte fra familie og annen sosial støtte, og personlige preferanser. Terapi bør inkludere opplæring og informasjon om hva depresjon er. Kognitiv atferdsterapi er utviklet for å undersøke og korrigere feilaktige, selvkritiske tankemønstre, og korrigere de kognitive forstyrrelser som personer med dystymi vanligvis har. Psykodynamisk, innsiktsorientert eller mellommenneskelig psykoterapi kan hjelpe vedkommende med å sortere ut konflikter i viktige relasjoner eller utforske historien bak symptomene. [trenger referanse]
Mye tyder på at pasienten vil kunne håndtere dagliglivet mye bedre dersom vedkommende er bevisst på at hen er en viktig del av livet til dem rundt ham eller henne. Vedkommende bør bli påminnet om dette daglig, og få støtte når hen ber om det. Depresjon er en tilstand som vanskelig lar seg forklare på en forståelig måte fordi det ikke alltid finnes en åpenbar grunn til eller en klar utløsende faktor for at den oppstår. Venner og familie oppfordres til å være klar over, og akseptere, at de ikke trenger å forstå for å kunne være til hjelp. [trenger referanse]
| Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |