E’a Api

E’a Api
LandFrankrike
Grunnlagt1965
Nedlagt1988

E'a Api («ny vei») var et politisk parti i Fransk Polynesia. Det ble grunnlagt i 1967 av Francis Sanford og var nært knyttet til ham som partileder. E'a Api gikk inn for selvstyre for Fransk Polynesia.

Partiet i franskpolynesisk politikk

Partiet ble stiftet i 1967 og fikk navnet E'a Api, som betyr ny veg. Det kjempet for større indre selvstyre fra Frankrike, for benådning av nasjonalistlederen Pouvanaa a Oopa og ble på 1970-tallet motstander av atomprøvesprengningsprogrammet Frankrike gjennomførte på Moruroa.

E'a Api vant i 1967, samme år som det ble etablert, valget til territorialforsamlingen. Partiet gjorde det også godt ved valget i 1972. Den viktigste motstanderen var det konservative og franskvennlige partiet Tahoeraa huiraatira ledet av Gaston Flosse.

Ved valget i 1977 gikk E'a Api i allianse med et annet selvstyreparti, Here Ai'a. Partialliansen fikk 36,4 % og 13 seter i territorialforsamlingen. E'a Api fikk videre 4,2 % og tre seter på lister partiet stilte alene. Alliansen dannet deretter regjering med partilederen i E'a Api som regjeringsleder med tittelen visepresident. I 1982 ble partiet splittet da Émile Vernaudon gikk ut og dannet partiet Ai'a Api. E'a Api gjorde det dårlig ved valget samme år, da partiet bare vant ett sete. Dette markerte slutten på E'a Apis periode i franskpolynesisk politikk.

Valgresultat

Partiet fikk følgende oppslutning ved valg til territorialforsamlingen:

Valgresultat1967197219771982
Stemmeandel i %202140,66
Mandater (av 30)97161
Merknadmed Front Uni

Referanser

  1. ↑ «Sanford, Francis Ariioehau (1912–1996)», i Robert D. Craig: Historical Dictionary of Polynesia, 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 250.
  2. ↑ Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 282.
  3. ↑ Henningham, Stephen: France and the South Pacific. A contemporary history, North Sydney: Allen & Unwin, 1992, s. 134.
  4. ↑ Henningham, s. 152.
  5. ↑ Henningham, s. 135 og 142.
Autoritetsdata