Ebola

Ebola
Nomenklatur
Ebolavirus
Hører til
Filoviridae,
Mononegavirales
Økologi
Habitat: pattedyr
Utbredelse: første kjente utbrudd var nær elven Ebola

Ebola er en virussykdom som forårsakes av virus i familien Filoviridae. Sykdommen ble tidligere omtalt som ebola hemoragisk feber og kjennetegnes blant annet av feber, hodepine, muskelsmerter, oppkast og diaré. I alvorlige tilfeller kan den føre til indre og ytre blødninger og organsvikt. Smitte kan overføres fra infiserte dyr til mennesker og videre mellom mennesker gjennom direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra smittede personer. Ebola er ikke en luftbåren sykdom.

Ebola forekommer hovedsakelig i epidemiske utbrudd og har høy dødelighet. Andelen smittede som har dødd, har variert mellom 25 og 90 prosent ved tidligere utbrudd, med et gjennomsnitt på omkring 50 prosent. Dødeligheten avhenger blant annet av hvilket virus som forårsaker sykdommen, og tilgangen til medisinsk behandling.

Ebola har fått navn etter elven Ebola, en sideelv til Kongoelven i Den demokratiske republikken Kongo. Sykdommen ble første gang påvist i 1976 under utbrudd i det daværende Zaire og Sudan. Senere har flere epidemier rammet særlig Sentral-Afrika. I 1995 ble byen Kikwit i Zaire rammet av en epidemi med 315 registrerte tilfeller og omkring 250 dødsfall.

Den største registrerte ebolaepidemien fant sted i Vest-Afrika fra 2014 til 2016. Epidemien rammet særlig Guinea, Liberia og Sierra Leone, og førte til over 28 600 smittetilfeller og 11 325 dødsfall.

I 2026 brøt det ut en ny ebolaepidemi i Den demokratiske republikken Kongo, forårsaket av Bundibugyo-viruset (BDBV). Epidemien spredte seg også til andre land, blant annet Uganda og Kenya.

Symptomer og sykdomsforløp

Symptomene på smitte er høy feber, intens sløvhet, muskelsmerter, hodepine og sår hals. Disse blir ofte fulgt av oppkast, diaré, utslett, nedsatt nyre- og leverfunksjon, og i noen tilfeller kraftige indre og ytre blødninger, blant annet fra nese, munn og tarm. Inkubasjonstiden er 2–21 dager.

Smitteevne og behandling

Fremstilling av ebolautbrudd fra 1976 frem til og med 2012. Reston-viruset, som ikke er på kartet, er kjent fra enkelttilfeller i USA og Filippinene.

Viruset utsetter primært pleiepersonell og familiemedlemmer som har direkte kontakt med syke for smittefare. Viruset smitter gjennom direkte kontakt med blod, sekreter, organer eller andre kroppsvæsker fra smittede personer. Det er også dokumentert at viruset i begrenset grad kan smitte via luft, men da via dråpepartikler. Viruset er ikke luftbåret som influensa og forkjølelse. Det finnes ingen effektiv behandling, men en vaksine mot sykdommen jobbes med (et eksempel er BCX4430). Dødeligheten er vanligvis på rundt 50%, men ved enkelte utbrudd har den variert fra 25% til 90%.

Varianter

International Committee on Taxonomy of Viruses opererer nå (2014) med fire specier av ebola: Zaire ebolavirus (ZEBOV), Sudan ebolavirus (SUDV), Reston ebolavirus (RESTV), og Taï Forest ebolavirus (TAFV). I tillegg er det av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Centers for Disease Control and Prevention (CDC) gjerne også nevnt et specie kalt Bundibugyo ebolavirus (BDBV) eller Ebola-Bundibugyo, etter et sykdomsutbrudd i Uganda i 2007.

Utbrudd

Ebolautbruddet i Vest-Afrika 2013–2016

Utdypende artikkel: Ebolaepidemien i Vest-Afrika

I løpet av mars 2014 ble en rekke tilfeller av ebola påvist i og nær Conakry, hovedstaden i det vestafrikanske landet Guinea. Senere er man kommet til at det opprinnelige sykdomstilfellet, som alle påfølgende utbrudd går tilbake til, var sent i 2013 i landets indre. Også i nabolandene Sierra Leone og Liberia er ebolaviruset Zaire ebolavirus (ZEBOV) registrert, og det har vært spredte tilfeller på grunn av smittede personer som har reist ut fra området.

Uganda (2022)

I september 2022 brøt det ut en ebolaepidemi i Uganda. Utbruddet ble bekreftet 20. september i Mubende distriktet og var forårsaket av SUDV. Det var første gang siden 2012 at Uganda ble rammet av et utbrudd forårsaket av dette viruset. Epidemien spredte seg til ni distrikter, blant annet hovedstaden Kampala. Da utbruddet ble erklært over 11. januar 2023, var det registrert 164 bekreftede og sannsynlige tilfeller, hvorav 77 dødsfall.

Ebolaepidemien i 2026

I mai 2026 brøt det ut en ny ebolaepidemi i Den demokratiske republikken Kongo. Over 5 300 dødsfall er bekreftet i DR Kongo, samt to i Kenya og to i Uganda, per november 2026.

Utbruddet ble bekreftet 15. mai og var forårsaket av Bundibugyo-viruset, et av virusene som kan forårsake ebolasykdom hos mennesker. Epidemien begynte i den nordøstlige provinsen Ituri, men spredte seg etter hvert til andre deler av landet og til flere naboland.

Åtte provinser var berørt, med flest tilfeller i Ituri og Nord-Kivu. Utbruddet var dermed det dødeligste i landets historie og det nest største ebolautbruddet som var registrert. I Kenya var det registrert ni smittetilfeller og to dødsfall, mens Nigeria hadde registrert ett bekreftet tilfelle og undersøkte ytterligere to mistenkte tilfeller. I Uganda var det registrert 20 smittetilfeller og to dødsfall. Utbruddet der ble erklært over i august 2026.

WHO beskrev epidemien som den største ebolaepidemien som var registrert i DR Kongo, og den første i landet forårsaket av Bundibugyo-viruset siden 2012. Det finnes ingen godkjent vaksine mot Bundibugyo-viruset, men i november 2026 så ble to forskjellige vaksiner, godkjent av WHO, for testing; vaksinene er utviklet spesifikt mot Bundibugyo-viruset.

I populærkultur

Et ebolalignende virus danner utgangspunktet for katastrofefilmen Outbreak – I faresonen fra 1995.

Miniserien The Hot Zone fra 2019 er basert på journalisten Richard Prestons bok med samme navn fra 1994. Serien skildrer oppdagelsen av et ebolavirus blant laboratorieaper i USA i 1989 og arbeidet med å hindre at smitten sprer seg til mennesker.