Opprinnelig hovedstaden til mederne fra 700-tallet f.Kr., fungerte denne eldgamle byen til slutt som sommerhovedstaden i de parthiske og persiske imperiene. Den unike sirkulære utformingen av dette eldgamle stedet er et av dets kjennetegn. Relikvier fra arkeologiske utgravninger, som gull- og sølvplater, viser hvor rik og viktig byen var. Klassiske historiske bøker refererer til Ecbatana, som var kjent for sin prakt og sine gull- og sølvutsmykkede bygninger. Den har fungert som et knutepunkt for flere dynastier gjennom tidene. Den kom inn på UNESCO verdensarvliste i 2024.
Byens historie
Byen var en betydelig sted langs handelsruten østvest gjennom den sentrale delen av Zagrosfjellene, med en fruktbar slette på den ene side, kjent for sine hester, sin prakt, og kongelige arkitektur bygget for det persiske akamenidedynastiet. Kyros den store flyttet senere hovedstaden fra Ekbatana og til Pasargadae i Elam, hvor han ble gravlagt. Ekbatana forble kongelig sommerresidens under Dareios I som hadde Perserrikets administrasjon i Susa.
Hefaistion, den kjæreste vennen til Aleksander den store, døde i Ekbatana i 324 f.Kr. Aleksander erobret byen i 330 f.Kr. og det samme året fikk Aleksander den makedonske general Parmenion drept i Ekbatana for antatt forræderi. Under Aleksanders etterfølgere ble byen et viktig for det hellenistiskeSelevkideriket. Til ære for monarken Antiokos IV Epifanes ble byen for en tid omdøpt til Efufaneia, omtrent på samme tid som det partiske rike ble opprettet.
Under den partiske tiden ble byen en av kongens hovedsteder. Den ble da et viktig sted for å prege mynter, og produserte drakmer, tetradrakmer og en rekke forskjellige mynter i bronse.
I år 642 e.Kr. ble byen erobret av arabiskemuslimer og dens storhetstid var over.
Herodotos' omtale
Utsyn over Ekbatanas arkeologiske tell (høyde), 2002.3200 år gamle menneskelevninger funnet i Ekbatana
Grekerne antok at byen var hovedstad i Media, og tilskrev dens opprettelse til Deiokes (Daiukku i kileskrifter), den antatte første herskeren av medierne. Det ble sagt at han omga sitt palass med syv konsentriske murer av ulike farger. På 400-tallet f.Kr. skrev Herodotos om Ekbatana:
«Medierne bygde byen som nå heter Ekbatana, murene der av stor størrelse og styrke, stiger i sirkler den ene innenfor den andre. Stedets plan er at hver av murene skal utgå den ene bak den andre ved brystvernene. Stedets vesen, som er av en svak høyde, favoriserer dette opplegget til en viss grad, men det er hovedsakelig oppnådd kunstig. Antallet med sirkler er syv, det kongelige palasset og skattekammeret står innenfor den siste. Kretsen til den ytre muren er ganske nær den som er i Athen. På denne muren er brystvernet hvitt, den neste svart, den tredje skarlagen, den fjerde blå, den femte oransje; alle disse fargene er maling. De siste to har brystvern overtrukket hver for seg i sølv og gull. Alle disse befestninger fikk Deiokes reist for seg selv og sitt palass.»
Dette er åpenbart en fantastisk redegjørelse. Det er ingenting som tyder på at medierne var tilstede på denne tiden og assyriske nevner ikke denne byen. Det kan like være et element av sannhet da beskrivelsen kan tolkes som en beskrivelse av en ziggurat, et tempel med flere etasjer over hverandre som en trappepyramide. Kun arkeologi kan gi en pålitelig beskrivelse av oldtidens Ekbatana, men siden den er overbygd av dagens Hamadan er det vanskelig. Det har vært foreslått at den by Hagmatana/Ekbatana som er omtalt i greske kilder egentlig er Sagbita/Sagbat som hyppig er nevnt i assyriske kilder ettersom den indoiranske lyd /s/ ble til /h/ i mange iranske språk. nevnte Sagbita i assyriske tekster var lokalisert i nærheten av byene Kishesim (Kar-Nergal) og Harhar (Kar-Sharrukin).
Det er få tekster fra de mediske og akamenidedynastiets tid i Ekbatana. Tekster fra Selevkideriket og partisk tid er enda sjeldnere.
Arkeologi
Ekbatana ble første gang undersøk i 1913 av franske Charles Fossey. Nye utgravninger kom først i gang i 1971. I 1995 har iranske arkeologer fornyet forskningen av høyden, men det har vært vanskelig å få til resultater da stedet er bosatt.
Iran
