Eddikfluer

Eddikfluer
Nomenklatur
Dryomyzidae
Populærnavn
eddikfluer
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Tovinger
Økologi
Antall arter		20, tre-fire arter i Norge
Habitat		på land, vanlige i skog
Utbredelse		Holarktis (Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika
Inndelt i

Eddikfluer (Dryomyzidae) er en liten familie av middelsstore til store, slanke fluer. De vanligste artene er gulrøde på farge og ganske lite hårete.

Utseende

Middelsstore til store (4–18 mm), slanke fluer, forholdsvis lite hårete. De vanligste artene er gulrøde på farge, andre er mørkere.

Hodet er forholdsvis lite, rundt, med middels store fasettøyne. Kinnene (område under fasettøynene) er dype, minst så dype som halve diameteren av fasettøyet, og tett hårete. Langs innerkanten av hvert fasettøye sitter 1-3 kraftige børster. Det er også kraftige børster mellom punktøynene. Antennene er tre-leddete og peker nedover, det tredje leddet er avrundet eller noe kantete, med en lang antennebørste (arista) som kan være bar eller fjærgrenet. Kinnbørster (vibrissae) mangler, munndelene er av vanlig fluetype.

Brystet (thorax) er kraftig utviklet, med fin, kort hårkledning og enkelte lange børster. Vingene er store og kraftige med kraftig årenett, ofte røykfarget, men uten fargeflekker. Vingefremkanten (costa) er ubrutt. Beina er slanke med en kraftig børste (preapikalbørste) nær spissen av leggene (tibiae).

Bakkroppen er ganske slank og sylindrisk.

Larvene i underfamilien Dryomyzinae er av vanlig fluetype, kjegleformet, tilspisset i hodeenden og tverre bak.

Levevis

Larvene til eddikfluer lever på forskjellige typer råtnende materiale, som møkk, åtsel o.l. En art ble funnet tallrikt på hundelort i byparker. Siden dette er kortlivede ressurser går larveutviklingen raskt, på 7-9 dager. Slekten Oedoparena lever ved Stillehavet, der de er rovdyr som spiser rur. Hunnene legger egg på rurene ved fjære sjø, og larven spiser flere rur i løpet av utviklingen sin.

Systematisk inndeling

• Tovinger, Diptera
  • Høyere fluer, Cyclorrhapha
    • Schizophora (Aacalyptrata)
      • Sciomyzoidea
        • eddikfluer Dryomyzidae
          • Oedoparini
            • Oedoparena Curran – på begge sider av Stillehavet, larver på rur
          • Pseudoneuroctena Ozerov, 1987
            • Pseudoneuroctena senilis Zetterstedt, 1838 – uvanlig, nordlig art
          • Dryope Robineau-Desvoidy, 1830
            • Dryope Fallén, 1820
              • Dryope decrepita Zetterstedt, 1838 spredt i Norge
              • Dryope flaveola Fabricius, 1794 spredt i Norge
            • Paradryomyza Ozerov, 1987
              • Paradryomyza spinigera Ozerov, 1987- nordlig art
            • Dryomyza Fallén, 1820
              • Dryomyza anilis Fallén, 1820 – den vanligste arten i Skandinavia

Referanser

Kilder

• Ozerov, A.L. 1998. Family Dryomyzidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 349-355. Science Herald, Budapest.
• Ozerov A.L., Krivosheina M.G. 2022. A review of the family Dryomyzidae (Diptera) of Russia // Russian Entomol. J. Vol.31. No.3. P.312–326. doi: 10.15298/rusentj.31.3.13
• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Available online at http://www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

• (en) eddikfluer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) eddikfluer i Encyclopedia of Life
• (en) eddikfluer i Global Biodiversity Information Facility
• (no) eddikfluer hos Artsdatabanken
• (sv) eddikfluer hos Dyntaxa
• (en) eddikfluer hos Fauna Europaea
• (en) eddikfluer hos Fossilworks
• (en) eddikfluer hos ITIS
• (en) eddikfluer hos NCBI
• (en) Kategori:Dryomyzidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Dryomyzidae – detaljert informasjon på Wikispecies