Edith Sitwell

Edith Sitwell
Født7. sep. 1887Rediger på Wikidata
Scarborough
Død9. des. 1964Rediger på Wikidata (77 år)
London
St. Thomas' Hospital
BeskjeftigelseLyriker, essayist, litteraturkritiker, skribent, biograf Rediger på Wikidata
FarGeorge Sitwell
MorLady Ida Denison
SøskenOsbert Sitwell
Sacheverell Sitwell
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927; avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtChurch of St Mary, Weedon Lois
UtmerkelserKommandørdame av Order of the British Empire (1954)

Edith Louisa Sitwell (1887–1964) var en britisk poet, forfatter og litteraturkritiker, og den eldste av de tre kjente Sitwell-søsknene.

John Singer Sargent: Fra venstre til høyre Edith, Sir George, Lady Ida, Sacheverell og Osbert, ca 1900

Liv og virke

Bakgrunn

Edith Sitwell kom fra en aristokratisk men eksentrisk familiebakgrunn.[klargjør][trenger referanse] Hun var det eldste barn og den eneste datter til sir George Sitwell, 4. baronet av Renishaw Hall. Han var ekspert på slektsforsking og landskapsarkitektur. Hennes mor var lady Ida Emily Augusta Denison, datter til earlen av Londesborough og barnebarn til Henry Somerset, 7. hertug av Beaufort. Hun stammet i rett nedstigende ledd på kvinnelinjen fra huset Plantagenet. Edith Sitwell hadde to yngre brødre, Osbert (1892–1969) og Sacheverell Sitwell (1897–1988), som begge var ledende forfattere.

Edith Sitwell hadde et vanskelig forhold til sine foreldre. Hennes far prøvde blant annet å kurere hennes påståtte ryggdeformasjon ved å låse henne inn i en jernramme.[trenger referanse] I sin selvbiografi skrev hun at foreldrene alltid hadde vært fremmede for henne.

Roger Fry]: Edith Sitwell, 1918

London - Paris - Renishaw Hall

I 1914 flyttet hun som 26-åring til en liten, enkel leilighet i Pembridge Mansions i Bayswater, som hun delte med Helen Rootham (1875-1938), hennes guvernante fra 1903.

Edith Sitwell giftet seg aldri, men i 1927 skal hun ha blitt forelsket i den homofile russiske maleren Pavel Tchelitchew. Dette varte bare til 1928, og i 1932 flyttet Rootham og Sitwell til Paris, der de bodde sammen med Roothams yngre søster.

Under andre verdenskrig kom Sitwell tilbake fra Frankrike og trakk seg tilbake til Renishaw i Derbyshire med broren Osbert og kjæresten hans David Horner. Hun skrev i lyset av oljelamper fordi huset ikke hadde elektrisitet. Hun strikket klær til sine venner som var i militæret.[trenger referanse]

Diktene hun skrev under krigen førte henne tilbake til offentligheten. De inkluderte Street Songs (1942), The Song of the Cold (1945) og The Shadow of Cain (1947), som alle fikk megen ros. Still Falls the Rain, om Blitzen, er kanskje hennes best kjente dikt. Det ble tonesatt av Benjamin Britten som Canticle III: Still Falls the Rain.

Edith Sitwell skrev også to bøker om dronning Elizabeth I av England: Fanfare for Elizabeth (1946) og The Queens and the Hive (1962). Hun hevdet alltid at hun skrev prosa bare for pengene, og begge disse bøkene hadde stor suksess. Det samem hadde hennes bøker The English Eccentrics (1933) og Victoria of England (1936).

Edith Sitwell ble Dame Commander av Den britiske imperieorden (DBE) i 1954.

I august 1955 konverterte hun til katolisismen, og bad forfattaren Evelyn Waugh om å være fadder. Pater Philip Caraman, redaktør av det katolske tidsskriftet The Month, klarte å tilknytte henne som skribent der.

Edith Sitwell led av Marfans syndrom hele livet, og omkring 1957 begynte hun å bruke rullestol.

En plakett viser at Edith Sitwell bodde her, i Greenhill i Hampstead i London, fra 1961 til 1964.

Hun flyttet til Hampstead i London i 1961, og holdt sin siste poesiopplesning i 1962.

Død

Edith Sitwell døde av hjerneblødning på St. Thomas' Hospitali London den 9. desember 1964 i en alder av 77 år. Hun er gravlagt på kirkegården i Weedon Lois i Northamptonshire.

Publikasjoner

Edith Sitwells diktsamlinger er:

Andre bøker

  • Alexander Pope (1930)
  • Bath (1932), en profil av byen under Beau Nash
  • The English Eccentrics (1933)
  • Aspects of Modern Poetry (1934)
  • Victoria of England (1936)
  • I Live Under a Black Sun (1937)
  • English Women (1942)
  • A Poet's Notebook (1943)
  • Fanfare for Elizabeth (1946), en biografi om Elizabeth I
  • The Queens and the Hive (1962), en biografi om Elizabeth I
  • Taken Care Of (1965), sellbiografi

Litteratur

Referanser

  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dame Edith Sitwell, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edith-Sitwell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Edith_Sitwell, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0063018[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 Encyclopædia Britannica, www.britannica.com, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edith-Sitwell[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 988[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, oppført som Dame Edith Sitwell, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edith-Sitwell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 36113[Hentet fra Wikidata]
  9. 1 2 3 Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Kindred Britain, Kindred Britain ID I29977[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ LIBRIS, Libris-URI mkz13hg543kvb2q, utgitt 20. oktober 2003, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ Who's Who, Who's Who UK-ID U49567[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Harris, Tim (13. januar 2003). «Eccentric patriarch with slender grip on reality». The Age. Melbourne.
  15. ↑ «Dame Edith Sitwell». Face to Face. BBC. 6. mai 1959. Besøkt 30. januar 2021.
  16. ↑ Priscott, Emily (2023). «Refashioning Spinsterhood: Edith Sitwell's singular style in British interwar literary culture». Fashioning the Self: Identity and Style in British Culture (1st utg.). Delaware: Vernon Press. s. 130.
  17. ↑ Greene (2011). Edith Sitwell: Avant-Garde Poet, English Genius. s. 191.
  18. ↑ George Russo, reviewing June Rockett, A Gentle Jesuit: Philip Caraman SJ (Gracewing, 2004), in AD2000 18:4 (2005), p. 18. Available online Arkivert 2007-12-27 hos Wayback Machine. Lest 4. januar 2007.
  19. ↑ «Sitwell, Dame Edith Louisa (1887–1964), poet and biographer». Oxford Dictionary of National Biography (online utg.). Oxford University Press. 2004. ISBN 978-0-19-861412-8. doi:10.1093/ref:odnb/36113. (Abonnement eller «UK public library»-medlemskap påkrevd.)
  20. ↑ «Edith Sitwell Weedon Lois England poet grave». www.poetsgraves.co.uk.
  21. ↑ A History of Twentieth-Century British Women's Poetry (Dowson and Entwistle 341)