| Edmund Bonner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1500 Hanley | ||
| Død | 5. sep. 1569 Southwark | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1519–), teolog, katolsk biskop (1540–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pembroke College | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Southwark | ||
Edmund Bonner (født omkring 1500 i Hanley i Worcestershire i England, død 5. september 1569 i Southwark i London) var en engelsk katolsk biskop.
Bonner ble kapellan for kardinal Wolsey i 1529 og ble sendt til Roma i 1532 for å presentere Henry VIIIs ekteskapsannulleringssak inn for pavens domstol.
Den 27. november 1538 ble han utnevnt til biskop av Hereford bispedømme og i 1539 av London bispedømme. Han ble bispeviet av biskop Stephen Gardiner av Winchester den 4. april 1540. Bonner ble avsatt og fengslet i 1549 under Edward VI for sin fiendtlighet mot protestantene og hans avvisning av å ta i bruk Book of Common Prayer, den nye bønneboken.
Etter at han ved dronning Marias tronbestigelse (1553) var blitt løslatt og gjeninnsatt i sitt bispeembete, ble han iherdig i den forfølgelse av protestanter som senere ble satt i gang på spansk initiativ. Hans personlige rolle i disse blodsdommene har imidlertid kanskje etter at kirkehistorikeren John Foxes Book of Martyrs (1563) blitt fremstilt som verre enn den egentlig var.
Under dronning Elisabeth I nektet han å avlegge suprematseden og tapte av den grunn sitt bispedømme igjen, Han ble kastet i Marshalseafengselet, der han døde. Han var en av i alt elleve engelske katolske biskoper som døde i fangenskap under dronning Elizabeths styre.
I England er han kjent som «Bloody Bonner».
Hans episkopalgenealogi er: