| Edward Heath | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. juli 1916 Broadstairs | ||
| Død | 17. juli 2005 Salisbury | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, journalist, dirigent | ||
| Akademisk grad | Bachelor of Science | ||
| Utdannet ved | Balliol College Chatham House Grammar School Chatham and Clarendon Grammar School | ||
| Far | William George Heath | ||
| Mor | Edith Anne Pantony | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927; avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Gravlagt | Salisbury-katedralen | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Karlsprisen (1963)
Æresdoktor ved Université Paris-Sorbonne (1976) Robert Schuman-medaljen (1996) Medlem av Den britiske imperieordenen Ridder av Hosebåndsordenen (1992) Æresdoktor (1997; deles ut av: The Open University) Order of the British Empire | ||
| Storbritannias statsminister | |||
| 19. juni 1970–4. mars 1974 | |||
| Forgjenger | Harold Wilson | ||
| Etterfølger | Harold Wilson | ||
| Våpenskjold | |||
Edward Richard George Heath (1916–2005) var statsminister i Storbritannia fra 1970 til 1974, og leder for det konservative partiet fra 1965 til 1975. Han satt som representant i Underhuset fra 1950 og frem til 2001.
Som statsminister brakte Heath Storbritannia inn i EF. I motsetning til store deler av partiet sitt forble han en varm tilhenger av EU-samarbeidet livet ut. Statsministerperioden hans ble også kjennetegnet av eskalerende uro i Nord-Irland, samt gruvestreik. I finanspolitikken innledet han en signifikant tyngdepunktforskyvning fra direkte til indirekte beskatning. Hans forehavende å innføre lovverk som skulle innskrenke fagforeningenes makt ble ikke virkeliggjort.
Sistnevnte hendelser bidro til nyvalget i 1974, som førte til regjeringsskifte. Heath gikk av som leder i det konservative partiet året etter, til fordel for Margaret Thatcher. Forholdet mellom dem utviklet seg til svært motsetningsfullt.
Han var den første ungkaren i Downing Street 10 på nesten 70 år da han ble statsminister. Han forble ugift og barnløs ut livet. Heath etterlot seg formue og en praktbolig i Salisbury, nær byens katedral. Ved siden av politikk hadde han en stor interesse for seiling og musikk.
Heath ble i 1946 medlem (MBE) i Order of the British Empire og i 2001 av Hosebåndsordenen. Han ble i 1963 tildelt Karlsprisen.