| Egil Rian | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. nov. 1904 Trondheim | ||
| Død | 3. mars 1982 (77 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Lege, psykiater | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1935–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Tilfredshet kirkegård | ||
Egil Rian (1904–1982) var en norsk lege. Han spilte en sentral rolle i okkupasjonsregimets tvangssteriliseringspolitikk under andre verdenskrig. Rian var blant annet med på å forberede naziregimets steriliseringslov, medlem av Steriliseringsrådet og for en periode knyttet til den sentrale helseadministrasjonen. Han ble ansatt som overlege på Reitgjerdet sykehus i 1938, året etter som sykehusets direktør. Han var samtidig direktør for Kriminalasylet i Trondheim.
I 1935 ble Egil Rian medlem av Nasjonal Samling (NS), Quislings tyskvennlige fascistparti før og under krigen, og han støttet nazistenes syn på menneskeraser og «rasehygiene».
Fra 1941 til 1943 var Rian sjef for sinnssykekontoret i helseavdelingen i Innenriksdepartementet. Der gikk han inn for at sinnssyke måtte befris fra et meningsløst liv. Rian hevdet at minst tolv prosent av Norges befolkning var «defekte mennesker». I denne gruppen regnet han åndssvake, sinnssyke, epiletikere, arvelig betinget døvhet og blindhet, asosiale, psykopater, sinker, vaneforbrytere, løsgjengere og liknende.
I landssvikoppgjøret ble han dømt til tre måneders frihetsstraff i 1946. Dommen ble mild fordi han hadde forsøkt å stanse lærerdeportasjonen i 1942.