| Eikegullbasse | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Protaetia marmorata Herbst, 1786 | |||
| Synonymi | |||
| Liocola lugubris, Protaetia lugubris | |||
| Populærnavn | |||
| eikegullbasse | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Skarabider | ||
| Underfamilie | Gullbasser | ||
| Økologi | |||
| Utbredelse: | den palearktiske sone | ||
Eikegullbasse (Protaetia marmorata) er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Kroppsformen viser at den hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae), den kan kjennes på at den er noe smalere enn de andre nordiske gullbassene, med tydelige, lyse tegninger på dekkvingene og forholdsvis svak metallglans.
En middelsstor til stor (19-24 millimeter), svart bille. Kroppen er nokså jevnbred og litt flat. Fargen er svart med bronseaktig glans, dekkvingene med kremhvite tverrflekker. Hodet er flatt og firkantet. Antennene er ganske korte og mørke. Pronotum er nesten halvsirkelformet sett ovenfra, litt tilspisset i spissen, på hver side bak med en grunn, rund grop. Scutellum er ganske stor og trekantet. Dekkvingene er litt flate, med en vag lengderibbe og ganske tydelig, litt utstående skulderbule. På sidene foran er den en innbuktning som gjør at billen kan folde ut flyvingene og fly uten å åpne dekkvingene. Det bakerste bakkroppsleddet blir ikke dekket av dekkvingene, en nesten loddrett ryggplate synes bak dem. Beina er temmelig korte og kraftige.
Larvene utvikler seg i mulden inne i hule løvtrær. De voksne billene kan finnes på blomster og ved utfytende sevje i juni-juli.
I Norge finnes arten langs kysten av Sør-øst Norge. Den er vurdert som sårbar (VU) i Norge