Ekranoplan

A-90 Orlyonok Ekranoplan.

Ekranoplan (russisk экраноплан), også kjent som Wing in Ground (WIG) Effect Craft (engelsk) er betegnelsen på flylignende luftfartøyer som, ved å bevege seg få meter over havflaten eller jevne flater på landjorden, er i stand til å utnytte bakkeeffekten. Ekranoplanet er ifølge den internasjonale maritime organisasjon (IMO), klassifisert som et skip. Dette skyldes den såkalte bakkeeffekten, hvor løftet skapes ved å presse sammen luften mellom vingeflaten og bakken slik at en slags luftpute oppstår. Ekranoplanet kunne bare fly ovenpå denne «luftputen»; det var ikke mulig å stige høyere. Derfor er ekranoplanet mer et skip enn et fly. Ideen var kommet fra sovjetiske hydrofoilkonstruktører som bygde hydrofoiler. En gevinst med dette konseptet for å generere løft like over bakken er at luftmotstanden reduseres, slik at man trengte mindre motorkraft enn i konvensjonelle fly.

Ekranoplanet

Det første ekranoplanet, som ble bygd først og fremst for å utnytte bakkeffekten, ble bygd av den finske oppfinneren Toivo Kaario i 1935, da han tok ut patent på et kjøretøy basert på en luftslede, propelldrevne sleder med skiunderstell. Til å begynne med var sleden med vingespennet tatt under slep, men så ble en propellmotor med ytelse på 16 hestekrefter montert. Kaario fortsatte med sine prosjekter til tross for avbruddet som skyldes krigen 1939-1945, og kom ut for problemer med utilstrekkelig ytelsesevne. Andre samtidige ingeniører fattet interesse for bakkeeffekten som løftemiddel for motorkjøretøyer, blant annet svensken I. Troeng som bygde «flyvende vinger» kalt Aeroboat på slutten av 1930-tallet.

Sovjetiske ekranoplaner

NavnMotorerVingespennLengdeFørste flyvingMasseNoterNumre
bygd
SM-11 turbojet5,0 m20 m22. juli 19612,830 kgDet første testfartøyet for testing av konseptet, retirert etter ulykke 19621
SM-22 RU-19-300 turbojet5,0 m20m19623,200 kgOmbygd med ny vingedesign, omdøpt til SM-2P1
SM-31 RU-19-300 turbojet8,9 m14,5 m19623,400 kg1
SM-41 KR-7-400 turbojet og 1 RU19-3007,6 m20,0 m19634,800 kgTreseters forsøksfly med to motorer, den ene for ekstra skyvekraft. Retirert i 19661
SM-52 turbojet19.4 m18,0 m19637,300 tonnBygd som konseptfly for det større KM-ekranoplanet.1
SM-62 RD-9B turbojet, 1 AI-20K turbopropmotor14,8 m31,0 m197026,500 kgPrototype for Orlyonok-ekranoplanet1
SM-2P71 KR7-300 turbojet9.5 m19,4 m19646,300 kgImprovisert variant av SM-21
SM-81 turbojet19,4 m18,5 m19678,100 kgBygd som konseptfly for det større KM-ekranoplanet.1
KM10 Dobrynin VD-7 turbojet37,6 m97,4 m14. august 1967500,000 kgKM, Korabl Maket (skips-prototype), bedre kjent som «det kaspiske monsteret»1
Oryonok2 Kuznetsov NK-8-4K og 1 NK-12MK turbopropmotor31,5 m58,1 m1972125,000 kgSerieproduserte transportfly3
Lun8 Kuznetsov NK-87 turbofan44 m73,80 m1986286,000 kgMissilbærende ekranoplan, 10 fly var bestilt, bare ett fly var levert.1
SM-91 130-hk propellmotor9.85 m11,14 m19771,750 kgPropelldrevet ekranoplan1

Galleri

Referanser

  1. ↑ Komissarov og Gordon, s. 319

Litteratur

Eksterne lenker

Eksterne lenker