| Elasontagius | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Elasontagius Alekseev & Bukejs, 2020 | |||
| Populærnavn | |||
| kjukevedborere | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Underfamilie | Kjukevedborere | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 | ||
| Habitat | terrestrisk, knyttet til død ved og kjuker | ||
| Utbredelse | utdødd | ||
| Inndelt i | |||
Elasontagius er en utdødd slekt av biller som trolig var knyttet til døde trær infisert av kjuker, der larvene utviklet seg.
Små til middelsstore (ca. 5 mm), slanke, brunlige biller, oversiden fint hårete, halvmatt. Antennene er perlekjede-lignende uten noen tydelig avsatt klubbe. Pronotum er klokkeformet med markerte bakhjørner. Beina er slanke, i motsetning til noen overflatisk liknende grupper har ikke leggene store sporer.
Løvsoppbillene er skogsinsekter knyttet til døde trær der det vokser kjuker og andre vednedbrytende sopper. De voksne billene, som er aktive om natten, kan ofte finnes i barksprekker eller under barken på døde trær. De legger også eggene i barksprekker, og de nyklekte larvene finner veien til nylig framsprungne fruktlegemer av kjuker, som de lever av.
Arten er beskrevet fra baltisk rav. Dette stammer fra eocen-tiden.