| Elie Mouton | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. jan. 1643 Mons | ||
| Død | 3. nov. 1708 Bahia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1696–) | ||
| Embete | |||
Elie Mouton (1643–1708) var en vallonsk ordensgeistlig og katolsk misjonær og biskop.
Laurent Mouton (eller Mutton) fra Mons i grevskapet Hainaut i bispedømmet Cambrai avla sine ordensløfter som uskodd karmelitt den 14. januar 1665 under klosternavnet Élie de Saint Albert i sin ordens kloster i Leuven. Han ble presteviet etter å ha studert teologi, og feiret sin første messe den 22. september 1668.
I 1675 var han ved S. Pancrazio misjonsseminar i Roma og året etter ble han sendt til misjonen til Persia. I 1683 var han prior for den andre karmelittkommunitet han grunnla, i Djulfa i Isfahan.
Han ble utnevnt til biskop av Isfahan den 26. oktober 1693, mottok han sitt utnevnelsesbevis den 8. april 1695 og ble bispeviet den 30. desember 1696 av sin forløper, Louis-Marie Pidou de Saint-Olon, biskop av Babylo/Bagdad, i klosterkirken i karmelittene i Isfahan. Ordinasjonsassistentene var augustinernes prior, Gaspar dos Reis, og jesuittenes superior.
Fordrevet av urolighetene i området, ble han tvunget til å flykte fra sitt bispedømme, sammen med de fortsatt gjenværende misjonærene. Etter at forfølgelsene hadde roet seg, ble han sendt av safavidenes Shah Hosein i 1699 som dennes ambassadør til Europa med det oppdrag å bevege de kristne fyrster der til å danne en allianse mot tyrkerne. Da han var på vei tilbake fra dette vanskelige oppdraget, døde han den 3. november 1708 i Bahia (i Brasil), under hellighets ry.
Hans episkopalgenealogi er: