Elis Regina

Elis Regina
FødtElis Regina Carvalho Costa
17. mars 1945Rediger på Wikidata
Porto Alegre
Død19. jan. 1982Rediger på Wikidata (36 år)
São Paulo
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)César Camargo Mariano (1973–1981)
Partner(e)Nelson Motta
BarnPedro Mariano
Maria Rita
NasjonalitetBrasil
GravlagtCemitério do Morumbi
UtmerkelserKommandør av Infante Dom Henriks orden
Latin Grammy Hall of Fame (2007; for verk: Elis & Tom, sammen med: Antônio Carlos Jobim)
Musikalsk karriere
SjangerBossanova, música popular brasileira, samba
InstrumentVokal
StemmetypeMezzosopran
Aktive år1961–1982
PlateselskapUniversal Music Group, Philips, Warner Records, Elektra Records, Columbia Records, Continental
IMDbIMDb
Signatur
Elis Reginas signatur
Elis Regina på Commons

Elis Regina Carvalho Costa (portugisisk uttale: [eˈlis ʁeˈʒinɐ]; født 17. mars 1945, død 19. januar 1982), populært kjent som Elis Regina, var en brasiliansk vokalist i sjangrene MPB og Jazz. Før sin tidlige død bare trettiseks år gammel, ble hun ansett for å være Brasils største levende MPB-vokalist.

I Brasil ble hun ble nasjonalt kjent i 1965, etter å ha sunget «Arrastão» (komponert av Edu Lobo og Vinícius de Moraes) i den første utgaven av sangkonkurransen TV Excelsiors, og snart ble hun med i tv-programet O Fino da Bossa på TV Record. Elis var kjent for sine personlige tolkninger og show/opptredener. Hun har spilt inn flere vellykkede komposisjoner, som for eksempel «Como nossos pais» (Belchior), «Upa Neguinho» (E. Lobo og Gianfrancesco Guarnieri), «Madalena» (Ivan Lins), «Casa no Campo» (Zé Rodrix og Tavito), «Águas de Março» (Tom Jobim), «Atrás da porta» (Chico Buarque og Francis Hime), «O bêbado e a equilibrista» (Aldir Blanc og João Bosco), «Conversando no bar» (Milton Nascimento), osv.

Hennes tidlige død sjokkerte hele Brasil. Hun har ofte blitt ansett som den største brasilianske sangeren noensinne av kritikerne, musikere, og kommentatorer.

Biografi

Barndomshjemmet til Elis Regina, i Porto Alegre.

Elis Regina ble født i Porto Alegre, der hun begynte sin karriere som sanger i en alder av 11 på et barneradioprogram, O Clube Do Guri på Rádio Farroupilha. Som 14-åring ble hun i 1959 engasjert av Rádio Gaúcha. Året etter reiste hun til Rio de Janeiro, hvor hun spilte inn sin første LP, Viva a Brotolândia (Lenge leve tenårsland) og hennes andre LP, «Poema», hvor hun brukte en rekke populære musikalske stiler fra æraen.

I 1965 vant hun sin første festivalsangkonkurranse med sangen Arrastão (Trekk trålfiskenettet) av Edu Lobo og Vinícius de Moraes. Framføringen lanserte karrieren hennes for et nasjonalt publikum ettersom festivalen ble kringkastet via TV og radio. Arrastão ble senere gitt ut som singel, og Regina ble med utgivelsen den mestselgende brasilianske artisten siden Carmen Miranda. I brasiliansk musikkhistorie representerte innspillingen begynnelsen på en ny musikalsk stil som ville bli kjent som MPB (música popular brasileira eller brasiliansk populærmusikk), til forskjell fra de tidligere dominerende sjangrene bossa nova og samba. Hennes andre LP med Jair Rodrigues, Dois na Bossa, satte nasjonal salgsrekord, og ble den første brasilianske LP som solgte over en million eksemplarer.

På slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, sammen med Gal Costa, Caetano Veloso og Gilberto Gil, bidro Elis Regina med å popularisere musikalske arbeider fra tropicalismobevegelsen. Hennes samarbeid med Antonio Carlos Jobim i 1974, Elis & Tom, er ofte beskrevet som et av de viktigste bossa nova - albumene, og inneholder det mange anser for å være den beste brasilianske sangen noensinne, «Águas de Março». I løpet av karrieren rakk hun også å spille inn sanger av Milton Nascimento, João Bosco, Aldir Blanc, Chico Buarque, Guinga, Jorge Ben, Baden Powell, Caetano Veloso og Rita Lee. Kallenavnene hennes «furacão» («orkan») og «pimentinha» («lille pepper»), indikerer både hennes syngestil og personlighet.

Elis Regina på stranden teater (1969).

Mens hennes tidligere innspillinger for det meste var apolitiske, ble musikken hennes mer politisk ladet fra midten av 70-tallet. Hun begynte å velge både komposisjonene og strukturere på sine konseptuelt komplekse live-show på måter som kritiserte de militære myndighetene, kapitalisme, rase, seksuell urettferdighet og andre former for ulikhet. I et intervju i Europa i 1969, sa hun at Brasil ble drevet av «gorillaer». Hennes popularitet holdt henne ute av fengsel, men hun ble til slutt tvunget av myndighetene til å synge den Brasilianske nasjonalsangen i et stadioshow, noe som hisset opp mange venstreorienterte brasilianere. Hun ble senere tilgitt fordi de forsto at hun, som både mor og datter, hadde vært nødt til å beskytte sin familie fra diktaturet for enhver pris. Sammen med mange andre artister levde Regina ut alle vers av Geraldo Vandrés politiske salme: Men de gjør en blomst til sitt sterkeste refreng. Og tror blomster kan beseire våpen. Tekstene til sangene spilt inn mot slutten av hennes karriere bar preg av sosialistisk orientering, og i 1980 ble hun medlem i det brasilianske arbeiderpartiet Partido dos Trabalhadores.

Hennes fremførelse av Jobim / Vinicius sang «Por Toda En Minha Vida» finnes på soundtracket til filmen Hable con Ella (Snakk med Henne) fra 2002 regissert av Pedro Almodóvar og sangen hennes «Roda» er på soundtracket til filmen Be Cool fra 2005.

Familie

Elis giftet seg to ganger og fikk tre barn. Hennes første ekteskap var med Ronaldo Bôscoli i 1967. Hun fødte en sønn, João Marcelo Bôscoli, i 1970. Hun giftet seg senere med sin mangeårige samarbeidspartner, pianist/komponist/arrangør César Camargo Mariano, og fikk to barn med ham: Pedro Camargo Mariano i 1975, og Maria Rita i 1977. De tre barna ble alle senere musikere og/eller produsenter. Etter mange år som fullstendig ukjent ble Maria Rita, etter en lang markedsføringskampanje, en nasjonal sensasjon da hun vant tre Latin Grammies for sin selvtitulerte debut-CD. João Marcello Boscoli, eier av Trama recording company, produserte den første Elis Regina DVD-en slik at mange av hennes fans fikk se henne opptre for første gang. DVD-en var et opptak av et brasiliansk TV-show fra 1973 som inkluderte sanger, Reginas kommentarer til hver sang, og et intervju. Flere DVD-er av Elis Reginas forestillinger har senere blitt utgitt.

Død

Elis Regina døde i 1982, i en alder av 36 år, etter å ha inntatt en blanding av kokain, alkohol, og temazepam. Mer enn 15.000 mennesker, blant venner, familie og fans, holdt vake for henne i Teatro Bandeirantes, i São Paulo, med store grupper fans som sang sangene hennes. Mer enn 100.000 mennesker fulgte begravelsesprosesjonen gjennom São Paulo. Hun ble gravlagt i Cemitério do Morumbi.

Biografi

Engelsk: Furacão av Elis Regina Echeverria –engelsk oversettelse Robert St-Louis

Diskografi

Videre lesning

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 MusicBrainz, MusicBrainz artist-ID e9e85a54-074c-4d29-a886-bcaaa9d44f9f, besøkt 11. november 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Find a Grave, Find a Grave-ID 6361, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ MusicBrainz, MusicBrainz artist-ID e9e85a54-074c-4d29-a886-bcaaa9d44f9f, besøkt 11. november 2025[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 238, Wikidata Q99181182
  8. 1 2 The Brazilian
  9. 1 2 Brasil.gov
  10. ↑ Goés 2007
  11. ↑ Pugialli 2006
  12. ↑ Silva 2002
  13. ↑ Arashiro 1995
  14. ↑ Folha de S.Paulo
  15. ↑ mpbnet
  16. ↑ veja.abril.com.br
  17. ↑ connectbrazil.com

Litteratur

Eksterne lenker