| Ellen Gulbranson | |||
|---|---|---|---|
Ellen Gulbranson som Brünnhilde med hest | |||
| Født | 4. mars 1863 Stockholm | ||
| Død | 2. jan. 1947 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger, musikkpedagog | ||
| Utdannet ved | Kungliga Musikhögskolan | ||
| Nasjonalitet | Sverige Norge | ||
| Gravlagt | Oslo | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1911) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Sopran | ||
| Aktive år | 1889–1915 | ||

Ellen Maria Elizabeth Nordgren Gulbranson (født Ellen Norgren 8. mars 1863 i Stockholm, død 2. januar 1947 i Oslo) var en svensk-norsk operasangerinne (mezzosopran), og en ledende figur innen den andre generasjonen sangere i Bayreuth.
Ellen Gulbranson studerte ved Kungliga Musikhögskolan med Julius Gunther og fra 1883 med Ellen Kenneth og Mathilde Marchesi i Paris. Senere studerte hun også med Marchesis datter Blanche, som omskapte Gulbransons stemme fra mezzosopran til dramatisk sopran.
Gulbransons operadebut skjedde i Stockholm 1889 som Amneri. Hun møtte Edvard Grieg i 1888 og ble en av hans og Nina Griegs favoritter. Etter en konsert i Wien 1896 ble også Johannes Brahms oppmerksom på henne.
Hun giftet seg med den musikkinteresserte norske marineløytnanten Hans Petter Jørgen Francis Gulbranson, barnebarn av Hans Gulbranson i 1890 og ble norsk statsborger. Ekteparet bosatte seg på Haug gård i Bærum, og på Lysaker i 1893. De fikk tre døtre.
Hjulpet av Johan Svendsen ble hun en av sin tids ledende Wagner-sangere. Mellom 1896 og 1914 var Gulbranson blant de ledende kreftene i Bayreuth-festspillene, der hun hovedsakelig opptrådte som Brünnhilde i Der Ring des Nibelungen.
Hun spilte inn noen få akustiske 78-plater på merket Gramophone for Brødrene Johnsen AS.
Hun trakk seg tilbake i 1915 og ble en høyt ansett pedagog. Kaja Norena var den mest kjente av hennes elever.
Hun døde i en alder av 83 år.
I tillegg til ordener og hederstitler mottok Ellen Gulbranson også smykker fra blant andre keiser Wilhelm II, det danske kongehuset og dronning Maud som påskjønnelse for sin sang.