| Else Ury | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. nov. 1877 Berlin | ||
| Død | 13. jan. 1943 Auschwitz-Birkenau konsentrasjonsleir | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, barnebokforfatter, romanforfatter, ungdomsforfatter | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee | ||
| Språk | Tysk | ||
| IMDb | IMDb | ||
Else Ury (1877–1943) var en tysk romanforfatter og barnebokforfatter. Fire av bøkene hennes ble oversatt til norsk av Eugenie Winther og utgitt av N.W. Damm & Søn forlag. Ury var jødisk, og ble drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz i 1943.
Else Ury ga ut ti bøker om legedatteren Anne Marie Braun («Annemor»); gjennom bokserien følger hun Annemor fra førskolealderen frem til hun blir en eldre kvinne. Serien kalles Nesthäkchen-bøkene på tysk, og ble hennes mest kjente utgivelser.
I de fire barnebøkene om Annemor som kom ut på norsk i perioden 1936–1939, beskriver Ury livet til en jente som vokser opp i Berlin i mellomkrigstiden. Bøkene gir et tidsbilde av hverdagslivet for ulike samfunnsgrupper i Tyskland i årene før andre verdenskrig. I den første boken er hovedpersonen Annemor i førskolealderen; i den fjerde boken har hun blitt femten år gammel, går i nestsiste klasse på middelskolen og har begynt med både latin og gresk som skolefag. Hennes far er lege med egen praksis; familien bor vegg i vegg med legekontoret, og har hushjelp og kokke.
I begynnelsen av fjerde bok fremgår det at det hersker dyrtid, matmangel og bensinmangel, og under Annemors fødselsdagsfeiring 9. april går strømmen i hele nabolaget; det bekreftes at strømbruddet skyldes at den første varslede streiken har startet på elektrisitetsverket. Det er forbudt å bruke telefonen til privatsamtaler, men leger kan telefonere i embets medfør. I ett kapittel beskrives hvordan tenåringene drar ut på landet for å forsøke å få kjøpt egg, smør, melk og skinke fra bondegårdene der, men blir vekselvis avvist eller bedt om å betale mye mer enn de har penger til. Senere samme vår bryter det ut generalstreik. Om høsten må skolen stenge fordi det ikke er mulig å få tak i kull til sentralfyringsanlegget. Når vinteren kommer, blir det etter hvert tyve kuldegrader, og privatfolk går tomme for kull til oppvarmingen; samtidig herjer en influensaepidemi i Berlin.