.jpg)
 | Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
|
Emalje er et hardt, tynt, glass-materiale. Ordet brukes både om gjennomsiktig, halvgjennomsiktig og gjennomfarget glassemalje, som anvendes som dekor og beskyttende overflatebelegg på metallgjenstander, og om tannemalje, det harde, hvite belegget på mennesker og dyrs tenner.
Emalje er hard, glatt og tynn glassmasse (glassfluss) eller glasur med eller uten farge som brukes til å pynte, forsterke eller beskytte overflaten på gjenstander av metall, glass og porselen. Emaljering, det vil si teknikken å dekorere eller overtrekke ting med emalje, innebærer flere metoder for å påføre et underlag emaljepulver og så smelte det fast. Emaljepulveret lages av glasstøv, smeltestoffer, særlig blyoksid, og metalloksider som gir ulike farger, eventuelt de blå fargestoffene zaffer eller smalte.
Ordet emalje kan også brukes om metallarbeider som er utsmykket med emaljedekor og -belegg. En person som arbeider i emalje, kan kalles en emaljør.
Emaljering er et gammelt håndverk som er kjent i gullsmedkunsten siden antikken.[trenger referanse]
Mens emalje lenge bare ble brukt til dekor av smykker og kunstgjenstander, ble teknisk emaljering på 1800-tallet tatt i bruk for å beskytte kjøkken- og sanitærutstyr laget av stål og støpejern. Smykkeemalje skiller seg fra slik industriell emalje da den senere ofte påføres ved dypping eller airbrush og til forskjell fra smykkeemalje danner et homogent skikt først ved brenning.
Emaljerte flater ruster ikke, er slitesterke og lette å holde reine, og emaljering ble derfor særlig brukt til badekar, kokekar og etter hvert også komfyrer og kjøleskap. Det ble også vanlig med emaljerte metallskilt som tåler å stå ute i vær og vind.
Ordet emalje er lånt fra det franske émaille som igjen er dannet av det italienske smalto og middelalderlatinske smaltum, ord av germansk opprinnelse som er i slekt med smelte.
Utdypende artikkel: Tannemalje
Betegnelsen emalje brukes også om det harde, hvite ytterlaget eller kappa som dekker krona på tennene hos mennesker og de fleste pattedyr. Tannemalje er den hardeste substansen i kroppen og inneholder nesten utelukkende mineraler, særlig kalsiumsalter, og lite organiske stoffer. Emalje lages av ameloblaster, spesielle epitelceller i tennene som er formet som sekskantede prisme og pakkes tett sammen til en svært solid struktur.
Emalje kan i zoologien også brukes om andre harde overtrekket som dekker hudskjellene hos enkelte fiskegrupper, for eksempel haier. Hos beinfisk finner vi ganoin og kosmin, som likner på emalje kjemisk, men har en annen indre struktur.
