| Emanuel Nobel | |||
|---|---|---|---|
Portrett av Emanuel Nobel malt av Valentin Alexandrovitsj Serov, 1909 | |||
| Født | 10. juni 1859 St. Petersburg | ||
| Død | 31. mai 1932 Jakobs församling | ||
| Beskjeftigelse | Bedriftsleder, forretningsdrivende | ||
| Far | Ludvig Nobel | ||
| Søsken | Carl Nobel Marta Helena Nobel-Oleinikoff Anna Maria Elisabeth Sjögren | ||
| Nasjonalitet | Sverige Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1932–) | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen | ||
Emanuel Nobel (født 1859 i St. Petersburg, død 1932) var en svensk-russisk forretningsmann og et medlem av Nobelfamilien. Han var eldste sønn av Ludvig Nobel og nevø av Alfred Nobel. Etter farens død i 1888 overtok Emanuel Nobel ledelsen av Nobelfamiliens oljeselskap, Branobel, som var basert i Baku og som da var Europas største oljeselskap. Emanuel og hans brødre og søstre var majoritetsaksjonærer, med onklene Alfred og Robert som mindre aksjonærer. Emanuel Nobel var medlem av Kungliga Vetenskapsakademien fra 1911 og ble æresdoktor ved Karolinska Institutet i 1910.
Da Alfred Nobels testamentet ble kjent i 1896 konstaterte man at han hadde testamentert bort størstedelen av sin formue til etableringen av Nobelprisene og bare en liten del til familien. Slektningene på Robert Nobels side forsøkte å få ugyldiggjort testamentet. Emanuel Nobel, som representant for slektningene på Ludvig Nobels side, støttet derimot testamentet.