| Emil Brunner | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. des. 1889 Winterthur | ||
| Død | 6. apr. 1966 Zürich | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, protestantisk teolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Union Theological Seminary | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Gravlagt | Rehalp gravlund | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1960) Æresdoktor ved Universitetet i Münster Æresdoktor ved University of Edinburgh (1931) Æresdoktor ved Princeton University (1946) Æresdoktor ved Sorbonne (1948) | ||
Heinrich Emil Brunner (født 23. desember 1889 i Winterthur, Sveits, død 6. april 1966 i Zürich, Sveits) var en sveitsisk protestantisk systematisk teolog.
Herrmann var elev av Hermann Kutter, Leonhard Ragaz og Adolf von Harnack, og var en av grunnleggerne av den dialektiske teologi sammen med Karl Barth. Barth og Brunner ble senere motstandere, fordi det forsto skillet mellom Gud og menneske forskjellig.