| Emil Lenz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. feb. 1804 Tartu | ||
| Død | 29. jan. 1865 Roma (Kirkestaten) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, ingeniør, oppfinner, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Ph.d. (1840–; utdannet ved: Helsingfors universitet) | ||
| Utdannet ved | Det keiserlige universitet i Dorpat | ||
| Ektefelle(r) | Anna von Helmersen | ||
| Far | Christian Heinrich Friedrich Lenz | ||
| Mor | Q124837382 | ||
| Søsken | Robert Lenz | ||
| Barn | Robert Lenz Emma Samson von Himmelstiern | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Honorary member of the Physics Association (Frankfurt am Main, Germany; 1842) | ||
Heinrich Friedrich Emil Lenz (født 12. marsjul./ 24. mars 1804greg. i Tartu, Estland, død 10. februar 1865 i Roma) var en tysk-baltisk fysiker, best kjent for å ha formulert Lenz' lov i 1833.
Han studerte ved Universitetet i Tartu i Estland. Fra 1834 var han medlem av Det russiske vitenskapsakademiet og fra 1840 til 1863 var han rektor ved universitetet i St. Petersburg. Han undersøkte hovedsakelig elektriske fenomener som elektromagnetisk induksjon og temperaturavhengigheten til elektrisk motstand.