Emil Stehle

Bakgrunn

Emil Stehle ble født i Mühlhausen (nå et distrikt i Herdwangen-Schönach nær Bodensjøen) som det åttende av ni barn i en bondefamilie. Med obligatorisk videregående skolevitnemål ble Stehle utplassert som frontlinjesoldat i Andre verdenskrig. Som krigsfange var Emil Stehle seminarist ved det såkalte piggtrådseminaret i Chartres, som ble ledet av Abbé Franz Stock som rektor mellom 1945 og 1947. Han fullførte teologistudiene ved Universitetet i Freiburg.

Prest

Etter å ha blitt ordinert den 24. juni 1951 i Freiburgs domkirke, arbeidet han først som prest i erkebispedømmet Freiburg, blant annet som kapellan i Waibstadt fra 1953 til 1955 og til slutt i Dossenheim.

Colombia

I 1957 ble han utlendingekapellan i Bogotá i Colombia, og tjenestegjorde som prest for tysktalende katolikker i Colombia og Panama. I Bogotá bygde han menighetssenteret til den tysktalende katolske menigheten St. Michael, med en barnehage og en kirke, som også ble sognekirken til den colombianske menigheten Santos Ángeles Custodios. Samtidig var han rådgiver for Adveniat fra 1969 og utover.

Han var venn med presten og senere geriljalederen Camilo Torres.

Fra 1977 til 1988 var han administrerende direktør for denne biskoplige hjelpeorganisasjonen med base i Essen. Han jobbet derfor tett med formannen, Franz Hengsbach, biskop av Essen. I løpet av sin embetsperiode opprettholdt Stehle nær kontakt med alle latinamerikanske bispekonferanser.

Hjelpebiskop i Quito i Ecuador

Den 16. juli 1983 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Heraclea og hjelpebiskop i erkebispedømmet Quito. Han ble ordinert til biskop av Sebastiano Baggio, kardinalprefekt for Bispekongregasjonen, den 25. september samme år i Roma. Hans medkonsekrerende var kardinal Pablo Muñoz Vega, erkebiskop av Quito, og Franz Hengsbach, biskop av Essen.

Fra 1983 og frem til fredsavtalen i 1992 var biskop Stehle, sammen med erkebiskopen av San Salvador, Arturo Rivera y Damas (S.D.B.), aktivt involvert i mekling i arbeidet med å få slutt på borgerkrigen i El Salvador med geriljaorganisasjonen FMLN (Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional). For dette ble han og biskop Rivera nominert til Nobels fredspris i 1994.

For sin innsats for fredsprosessen i El Salvador og for løslatelsen av syv tyske gjenoppbyggingsarbeidere i Nicaragua, mottok han Storkorset av Forbundsrepublikken Tysklands Fortjenstorden i 1986.

I mai 1990 ble biskop Stehle utestengt fra å reise inn i Colombia fordi han hadde deltatt i forhandlinger for å få slutt på kidnappinger, i strid med gjeldende lov der. I 2002 unnslapp biskop Stehle så vidt selv å bli kidnappet.

Biskop av Santo Domingo de los Colorados

Den 5. januar 1987 utnevnte pave Johannes Paul II ham til den første biskopen av det ecuadorianske bispedømme Santo Domingo de los Colorados, grunnlagt samme dato. På hans initiativ ble det bygget en rekke kirker og kapeller, søsterkommuniteter, opplæringssentre, skoler, en lærerskole, et universitet, barnehjem, en landsby for gatebarn, det første pensjonisthjemmet i hele regionen, et sosialt senter for underernærte mødre og barn, og et sosialt senter for funksjonshemmede barn i de omtrent 40 menighetene.

Den 11. mai 2002 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad. Biskop Stehle trakk seg tilbake til Konstanz. Frem til 2006 fortsatte han å tjene som konfirmasjonsbiskop, prest og taler, samt celebrant i St. Stefans kirke, den eldste sognekirken i Konstanz.

Emil Stehle døde 16. mai 2017 etter lang, alvorlig sykdom i Koblenz og ble gravlagt i Herdwangen den 26. mai 2017.