Empis

Empis
Empis livida
Foto: André Karwath
Nomenklatur
Empididae
Populærnavn
dansefluer
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
GruppeLavere fluer
Økologi
Antall arter ca. 800, 22 i Norge
Habitat På land. Finnes i de fleste habitater, tallrike i skog og på gressmarker.
Utbredelse mest holarktisk
Inndelt i

Empis er en slekt av middelsstore, slanke dansefluer. Det norske navnet har de fått fordi hannene av mange arter danner svermer der de "danser" opp og ned for å tiltrekke seg hunner. Ofte gir hannen hunnen en spiselig gave som hun fortærer under paringen.

Utseende

Artene i denne slekten er middelsstore til ganske store, slanke dansefluer. På farge kan de være oransje til svarte, beina ofte rødlige. Mange av artene har en lang sugesnabel som er mye lengre enn hodet. Antennene har det tredje leddet mer eller mindre kjegleformet, gjerne med en nokså kort børste (arista) i spissen. Kroppen har gjerne en del kraftige børster men ellers er de lite hårete. Vingene er vanligvis store og forholdsvis brede, et karakteristisk trekk er at åren nærmest vingespissen (R4+5) er forgreinet nær spissen. Beina er forholdsvis lange, leggene med kraftige børster. Noen arter har rader av flate børster på bakbeina som gjør at disse ser mye større ut. Hannene har vanligvis store, ytre kjønnsorganer, hunnene et langt og tynt eggleggingsrør.

Levevis

De voksne fluene er rovdyr som fanger andre insekter, særlig tovinger, i flukt. De besøker også gjerne blomster for å drikke nektar. Disse artene er gjerne dagaktive og flyr i solskinn. Larvene lever i jorda.

Bryllupsgave

Dansefluenes paringsatferd er ganske mangfoldig og interessant, og har blitt mye studert. Det er vanlig at hannene gir hunnen et bytte som hun fortærer under paringen, en bryllupsgave. Hannene er ikke selv rovdyr, men spiser nektar og lignende, men de fanger forskjellige insekter som de gir til hunnene, som «bryllupsgave». En hann som ikke bringer en slik bryllupsgave, eller hvis bryllupsgave blir forkastet av hunnen, får ikke paret seg.

Hos noen arter spinner hannene bryllupsgaven inn i silke, som de produserer i spinnkjertler på frambeina. Formålet med dette kan kanskje være å øke tiden hunnen trenger til å håndtere (pakke opp) byttet, slik at paringen varer lenger. Hos noen arter har gave-overleveringen blitt symbolsk: hannen overrekker hunnen en uspiselig gjenstand (f.eks. et frø), eller også en tom ballong av silke.

Kannibalisme

Den vanlige arten Empis borealis flyr tidlig på våren da det er få andre insekter på vingene. Hos denne arten er det derfor vanlig at hannene fanger og dreper artsfrender (andre hanner) som de gir som mat til hunnene. Også andre arter kan opptre som kannibaler på denne måten.

Utbredelse

Slekten er hovedsakelig utbredt i Holarktis, men forekommer også i Afrika.

Systematisk inndeling

Artslisten er ufullstendig.

Treliste

Liste over artene

Referanser

  1. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021.
  2. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Chandler, Peter J. (1998). Checklists of Insects of the British Isles (New Series) Part 1: Diptera. Handbooks for the Identification of British Insects. 12. London: Royal Entomological Society of London. s. 234. ISBN 0-901546-82-8.
  3. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bezzi, M. (1909). «Einige neue palaarktische Empis-Arten». Berliner entomologische Zeitschrift. 1909 (Beih.): 85–103.
  4. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Meigen, J. W. (1822). Systematische Beschreibung der bekannten europaischen zweiflugeligen Insekten. v. 3. Hamm: Dritter Theil. Schulz-Wundermann. s. x, 416, pls. 22–32. Besøkt 14 April 2019. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  5. ↑ Loew, Hermann (1868). «Ueber Empis nitida Meig. und die ihr verwandten Arten». Berliner entomologische Zeitschrift. 12 (2): 231–240. doi:10.1002/mmnd.18680120207.
  6. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Meigen, J. W. (1804). Klassifikation und Beschreibung der europäischen zweiflügeligen Insekten (Diptera Linn.). II. Braunschweig [= Brunswick]: Reichard. s. vi + 153–314.
  7. 1 2 3 4 5 6 Collin, James Edward (1927). «Notes on the Empididae (Diptera), with additions and corrections to the British list». Entomologist's Monthly Magazine. 63: 93–98.
  8. ↑ Scholz, Heinrich (1851). «Beitrage zur Kunde der schlesischen Zweiflugler. (Fortsetzung)». Zeitschrift für Entomologie herausgegeben von dem Verein für schlesische Insektenkunde zu Breslau, Breslau. 5 (19): 41–60.
  9. ↑ Strobl, Gabriel (1902). «Novi prilozi fauny diptera balkanskog poluostrova. [New additions to the fauna of Balkan peninsula]». Glasnik Zemaljskog Muzeja U Bosni I Hercegovini, Sarajevo. 14: 461–517.
  10. ↑ Smith, K. G. V. (1967). «Afrikanische Empididae (Dipt.). (Ergebnisse der Deutschen Zoologischen Ostafrika-Expedition 1951/52, Gruppe Lindner - Stuttgart, Nr. 41) und (Ergebnisse der Forschungsreise Lindner 1958/59 - Nr. 23.)». Stuttgarter Beiträge zur Naturkunde.. 179: 1–16.
  11. ↑ «The Biodiversity of Singapore».
  12. 1 2 3 Loew, Hermann (1867). «Ueber diejenigen mit Empis chioptera Meig. verwandten Arten, welche dunkle Schwinger haben». Deutsche entomologische Zeitschrift. 11: 25–62.
  13. 1 2 Meigen, J. W. (1838). «Systematische Beschreibung der bekannten europaischen zweiflugeligen Insekten. Siebenter Theil oder Supplementband.». Vierter Theil. Schulz-Wundermann, Hamm.: xii + 434 + [1].
  14. 1 2 3 4 5 6 7 Loew, Hermann (1873). Systematische Beschreibung der bekannten europaischen zweiflugeligen Insecten. Von Johann Wilhelm Meigen. Zehnter Theil oder vierter Supplementband. Beschreibung europaischer Dipteren. Dritter Band.. Halle: H. W. Schmidt. s. vii + 320.
  15. 1 2 Bezzi, M. (1899). «Contribuzioni alla fauna ditterologica italiana. II. Ditteri delle Marche e degli Abruzzi.». Bollettino della Società Entomologica Italiana.. 30: 121–164.
  16. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Loew, Hermann (1869). Beschreibung europaischer Dipteren. Systematische Beschreibung der bekannten europaischen zweiflugeligen Insecten, von Johann Wilhelm Meigen. Vol. 1: Achter Theil oder zweiter Supplementband. Halle: H. W. Schmidt. s. xvi + 310 + [2].
  17. 1 2 3 4 5 Egger, J. (1860). «Dipterologische Beitrage». Verhandlungen der Kaiserlich-Königlichen Zoologisch-Botanischen Gesellschaft in Wien.. 10: 339–358.
  18. ↑ Bezzi, M. (1900). «De nova dipterorum specie Faunae Hungaricae Pertinente». Termeszetr. Fuz.. 23: 251–253.
  19. 1 2 Strobl, Gabriel (1899). «Spanische Dipteren. II. Theil». Wiener Entomologische Zeitung.. 18: 12–27.
  20. 1 2 Chvála, M. (1981). «Empididae (Insecta: Diptera) from Southern Spain, with descriptions of twenty new species and notes on Spanish fauna». Steenstrupia. 7 (6): 113–177.
  21. ↑ Loew, Hermann (1867). «Ueber Empis ciliata Fbr. und uber die ihr zunachst verwandten Arten.». Deutsche entomologische Zeitschrift. 11: 1–10.
  22. 1 2 Brulle, Gaspard Auguste (1833). «IVe Classe. Insectes [part]. Pp. 289-336. In Bory de Saint-Vincent (ed.), Expedition scientifique de Moree.». Section des Sciences Physiques. 3 (1): 1–400.
  23. 1 2 3 Collin, J.E. (1937). «Some Empididae (Diptera) from Syria and Asia Minor. Part 1». Proceedings of the Royal Entomological Society of London, Series B. 6 (7): 135–144. doi:10.1111/j.1365-3113.1937.tb00311.x.
  24. 1 2 3 4 5 Collin, James Edward (1926). «Notes on the Empididae (Diptera), with additions and corrections to the British list». Entomologist's Monthly Magazine. 62: 146–159, 185–190, 213–219, 231–237.
  25. 1 2 3 4 5 6 7 Daugeron, Christophe (1999). «Monophyly of the subgenus Leptempis, and description of seven new species of the Empis (Leptempis) rustica-group (Diptera: Empididae)» (PDF). European Journal of Entomology. 96 (4): 439–449.
  26. 1 2 3 4 5 Loew, Hermann (1867). «Ueber den Verwandtschaftskreis der Empis stercorea Lin». Berliner entomologische Zeitschrift. 11 (1–2): 11–24. doi:10.1002/mmnd.18670110103.
  27. ↑ Loew, H. (1865). «Ueber einige bei Kutais in Imeretien gefangene Dipteren. In». Berliner entomologische Zeitschrift. 9 (3–4): 234–242. doi:10.1002/mmnd.18650090307.
  28. 1 2 Meigen, J. W. (1835). «New genus and species in Waltl, J. (1835) Neue Arten von Diptera aus der Umgegend von Munchen, benannt und beschrieben von Meigen, aufgefunden von Dr. J. Waltl». Faunus (Gistel's). 2: 66–72.
  29. ↑ Loew, H. (1856). «Neue Beitrage zur Kenntniss der Dipteren». Vierter Beitrag. Progr.: 57.
  30. ↑ Roser, K. L. F. von. (1840). «Erster Nachtrag zu dem im Jahre 1834 bekannt gemachten Verzeichnisse in Wurttemberg vorkommender zweiflugliger Insekten». Correspondenzbl. K. Wurttemb. Landw. Ver., Stuttgart 37. 17 (1): 49–64.
  31. ↑ Gercke, G. (1886). «Dipterologische Miscellaneen». Wiener Entomologische Zeitung.. 5: 161–168, pl. 2.
  32. ↑ Loew, H. (1862). «Ueber einige bei Varna gefangene Dipteren». Wiener Entomologische Monatschrift.. 6: 161–175.
  33. ↑ Chvála, Milan (1977). «Revision of the Empis rustica Fall. species group of the subgenus Leptempis Coll. in Europe, with the description of a new species (Diptera, Empididae)». Acta Entomologica Bohemoslovaca. 74 (1): 41–55.
  34. 1 2 Chvála, Milan (2003). «Two new Empis subgenus Lissempis species (Diptera, Empididae) from the Mediterranean». Studia Dipterologica. 9 (2): 605–611.
  35. ↑ Nowicki, Maksymilian Sila (1868). «Beschreibung neuer Dipteren». Verh. Naturf. Ver. Brünn, Abh.. 6 [1867]: 70–97.
  36. 1 2 Loew, Hermann (1868). «Nachtragliches uber den Verwandtschaftskreis von Empis albicans». Berliner entomologische Zeitschrift. 12 (4): 387–393. doi:10.1002/mmnd.18680120421.
  37. ↑ Chvála, Milan (1999). «Revision of Palearctic species of the Empis subgenus Polyblepharis (Diptera, Empididae), with descriptions of fourteen new species». Acta Universitatis Carolinae Biologica. 41 (2): 113–225.
  38. ↑ Loew, Hermann (1868). «Ueber Empis albicans Meig. und ihre derselben nahe verwandte Arten». Berliner entomologische Zeitschrift. 12: 168–175. doi:10.1002/mmnd.18680120111.
  39. ↑ Loew, Hermann (1867). «Nachtragliche Bemerkungen zu den Empis-Arten aus den Verwandtschaftkreisen der E. stercorea und chioptera». Berliner entomologische Zeitschrift. 11 (1–2): 157–166. doi:10.1002/mmnd.18670110114.
  40. 1 2 3 Chvála, Milan (1996). «Classification and phytogeny of European Empis subgenus Xanthempis Bezzi (Diptera, Empididae)». Studia Dipterologica. 1 (3): 3–18.
  41. ↑ Strobl, Gabriel; Czerny, Leander (1909). «Spanische Dipteren. III». Verhandlungen der Zoologisch-Botanischen Gesellschaft in Österreich.. 59 (6): 121–310.
  42. ↑ Verrall, George Henry (1872). «On the species of Empis allied to E. stercorea, Linn. (Including one new to science)». Entomologist's Monthly Magazine. 8: 281–284.
  43. ↑ Becker, Theodor (1910). «Orthorrhapha Brachycera; Cyclorrhapha; Holometopa. pp. 636, 652–657; 658–665. In Becker, T., Kuntze, A., Schnabl, J., and Villeneuve, J., Dipterologische Sammelreise nach Koriska (Dipt.)». Deutsche entomologische Zeitschrift. 1910: 635–665.
  44. 1 2 Shamshev, Igor (1998). «Revision of the genus Empis Linnaeus (Diptera: Empididae) from Russia and neighbouring lands. 1. Subgenus Xanthempis Bezzi». International Journal of Dipterological Research. 9 (2): 127–170.
  45. ↑ Chvála, Milan (1994). «The Empidoidea (Diptera) of Fennoscandia and Denmark. III. Genus Empis». Fauna Entomologica Scandinavica. 29: 1–192.
  46. ↑ Strobl, Gabriel (1893). «Die Dipteren von Steiermark». Mitteilungen des Naturwissenschaftlichen Vereines für Steiermark.. (1892) 29: 1–199.

Kilder

Eksterne lenker