
Enaresamene er en undergruppe av det samiske folket som snakker enaresamisk som morsmål i Enare kommune, i Finland. De tilhørte historisk sett Enare Lappby, en av ni historiske siidaer i Kemi Lappland. De har alltid bodd i et begrenset område rundt Enaresjøen. Deres religiøse sentrum har vært Enare Kyrkby siden 1600-tallet, og i dag er det fortsatt kulturelle sentrum, med blant annet Siida Sami Museum. Antallet enaresamer i dag kan være rundt 700–900, noen ganger oppgis et større antall.
I dag snakkes enaresamisk av rundt 400 personer. Språket har fått en viss revitalisering de siste årene takket være entusiaster.

De tidligste skriftlige kildene om enaresamene stammer fra 1550-tallet. På denne tiden begynte man å bygge vinterboligene som tømmerhus med torvtak. Enaresamenes reindrift har hovedsakelig vært i liten skala og ikke basert på å ha mobile reinflokker på fjellbeite om sommeren. Reinen har vanligvis blitt brukt som trekkdyr og i mindre grad som kjøttdyr og råvarer til håndverk. Enaresamene vekslet mellom vinter- og sommerboligene, med sommerboligen ved fiskevann. Selv vinterboligene, i områder med god brenselforsyning, var små familieboliger, snarere enn den sentraliserte vinterboligen som skoltesamene praktiserte.
Kristningen av enaresamene begynte på begynnelsen av 1600-tallet. Territoriet deres har gradvis blitt invadert, først av finner og senere, etter grensestengingen mellom Norge og Russland i 1852, av nordsamer som mistet tilgangen til beitemarker i Norge. Etter at Finland mistet Petsamo-området, ble skoltene fra dette området også evakuert til Enare kommune.
Enaresamene hadde en stor grad av selvbergingsøkonomi frem til 1950-tallet. Siden den gang har levekårene endret seg drastisk, med forbedrede veier og annen kommunikasjon og annen sosial utvikling. Enaresamene har i stor grad blitt integrert i det finske samfunnet.