Enderim

Enderim i dikt er når slutten av en verselinje rimer med slutten av en annen verselinje.

Jeg elsker deg,

du elsker meg...

I antikken ble enderim brukt i prosa av Cicero, og i vers som dette av Ovid:

Quot caelum stella to habet tua Roma puellae.

«Himmelens stjerner er tallrike som jenter i ditt Roma.»

I kristne hymner ble enderim trolig brukt for å markere linjeslutt, og som en videreføring av oldtidens hebraisk poesi. At enderim ble så enerådende i lyrikk, skapte et markert skille mellom antikken og middelalderen, og den skjønne Helene undres over fenomenet da hun vekkes til live igjen i middelalderen, slik Goethe tenker seg dette i Faust. Hun utbryter i Kristen Gundelachs oversettelse:

En klang seg synes til den annen føye,

og har et ord til øret funnet vei,

kommer et nyt og kjærtegner det første.

På norrønt ble kvad med enderim kalt runhent.

Referanser