Enfant terrible

L'enfant terrible (fra fransk «vanskelig barn») er et begrep som brukes om en person hvis ukonvensjonelle opptreden sjenerer eller provoserer andre. Begrepet kan brukes i flere sammenhenger, alt fra populærkultur til samfunnsdebatt. Uttrykket er som oftest negativt ladet, men kan brukes positivt om personer som kommer med berettiget kritikk eller bryter med fastsatte normer. På fransk brukes termen om noen som taler om alt alt for oppriktig.^{[trenger referanse]}

Begrepets opphav

Begrepet ble først tatt i bruk av Thomas Jefferson for å beskrive Pierre Charles L'Enfant, kjent som Washingtons arkitekt. L'Enfant og Jefferson hadde sine vansker med å komme til enighet om planleggingen, og dermed skal begrepet ha oppstått.^{[trenger referanse]}

Bruk i litteraturen

Les Enfants Terribles (1929) er en roman av Jean Cocteau.

Referanser

↑ Oxford English Dictionary, 2.utg: «A child who embarrasses his elders by untimely remarks; transf. a person who compromises his associates or his party by unorthodox or ill-considered speech or behaviour; loosely, one who acts unconventionally.»; Webster's Dictionary skriver at en enfant terrible er en uvanlig person som er slående uortodoks, innovativ og/eller avant-garde.

[1] Oxford English Dictionary, 2.utg: «A child who embarrasses his elders by untimely remarks; transf. a person who compromises his associates or his party by unorthodox or ill-considered speech or behaviour; loosely, one who acts unconventionally.»; Webster's Dictionary skriver at en enfant terrible er en uvanlig person som er slående uortodoks, innovativ og/eller avant-garde.