| Engabreen | |||
|---|---|---|---|
Engabreen, en arm av Svartisen. | |||
| Type | Brearm | ||
| Geografi | |||
| Land | |||
| Område | Meløy, Nordland | ||
| Dimensjoner | |||
| Tykkelse | 200 m | ||
| Toppunkt | brearmen starter ca. 1200 moh. | ||
| Bunnpunkt | 10 moh. | ||
![]() Engabreen 66°41′57″N 13°44′57″Ø | |||
Engabreen er en brearm av Vestre Svartisen i Meløy kommune i Nordland. Engabreen har variert i størrelse og har tidligere dekket Engabrevatnet som ble isfritt på midten av 1900-tallet.
I 1720-årene vokste Engabreen og knuste gårdsbruket Storsteinsøyra underveis. Fra 1999 til 2024 har brearmen trukket seg tilbake 800 meter.
Sør for Holandsfjorden ligger Svartisen på omtrent 600 til nesten 1 600 meter over havet. Det meste av breplatået ligger 1 200–1 400 moh. Den nederste brekanten varierer i høyde og ender 7 – 40 meter over havet. Brearmen har trukket seg kraftig tilbake etter rundt 1910 da isen dekket hele Engabrevatnet. Den har hatt flere framstøt de siste femti årene, det siste på 1990-tallet. Årlig frontposisjonsendring er målt siden 1903, og breens massebalanse er målt siden 1970. Målingene gjøres av NVE og Statkraft. Ikke langt fra brearmen, på 1 070 moh. ligger Tåkeheimen, en hytte eid og drevet av Bodø og Omegns Turistforening. Fjelltoppen Helgelandsbukken på 1 454 moh. ligger like ved. Det er en vanntunnel i front av Svartisens grense mot Holandsfjorden. Tunnelsystemet («takrenne») går også under Engabreen, og samler og fører smeltevann til Svartisen kraftverk i Nordfjorden av Holandsfjorden.
Under Engabreen ligger Svartisen subglasiale laboratorium. Gården Engen ligger i nærheten av Engabreen.
Denne brearmen ned fra Svartisen har vært et trekkplaster for turister fordi den har en enkel adkomst og kan sees fra fjorden. Cruiseturismen startet på 1890-tallet og blomstret opp på 1920-tallet. Listen over skip som har besøkt fjorden ved Engabreen omfatter også SS «Norway» (4. august 1984) og franske SS «Lafayette» på 36 000 tonn (5. august 1934). Etter tusenårsskiftet har tallet på besøkende som kommer på land ved isen variert mellom ca. 20 000 og 25 000 besøkende per år. I 2001 var tallet 21 000.[trenger referanse] Av disse kom ca. 40 % med turbåt fra Hurtigruten og 17 % med cruiseskip. Det er mulig å leie kano for padling på Engabrevannet, og guidede turer opp på brearmen arrangeres (nødvendig utstyr kan leies). Turer arrangeres også opp på isbreplatået (Vestisen av Svartisen). Fottur opp på Helgelandsbukken (1 454 moh) gir utsikt over breplatået, stupbratt utsikt over fjorden nedenfor, samt fjell, øyer og skjærgård.
Ved siden av bretungen, ca. 600 moh., ligger en tunnelinngang som fører inn i det glasiologiske forskningslaboratoriet «Svartisen subglasiale laboratorium» («brelaboratoriet») i fjellet under isen. Der kan forskere studere grunnleggende glasiologiske problemstillinger som isens bevegelse, kjemi i vann og is, erosjon der isbunnen sklir og skraper over fjellet, og vannets drenering under breen. I brelaboratoriet finnes to åpninger inn under isen hvor forskere fysisk kan komme til under isen, ta prøver av isen og måle breens trykk og bevegelser.
Dette er verdens eneste laboratorium under is, og gir ny kunnskap om hvordan breer beveger seg og hvordan klimaendringer påvirker polare områder som Grønland og Antarktis.