| Engelbert Kaempfer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. sep. 1651 Lemgo | ||
| Død | 2. nov. 1716 Lieme (ortsteil, mest presise verdi) Lemgo (mindre by) | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, lege, biolog, botaniker, skribent, naturviter, samler, kartograf | ||
| Far | Johannes Kämpfer | ||
| Søsken | Maria Magdalena Meyer Andreas Kaempfer Joachim Kaempfer | ||
| Nasjonalitet | County of Lippe | ||


Engelbert Kaempfer (født 16. september 1651 i Lemgo i Tyskland, død 2. november 1716 i Lieme) var en tysk oppdagelsesreisende og lege. Ettersom han beskrev en del planter, er han i botanikken kjent under autorforkortelsen KAEMPF.
Engelbert Kaempfer var annen sønn av Johannes Kemper, protestantisk pastor ved St.-Nicolai-Kirche i Lemgo, og hans hustru Christina Drepper, datteren av hans forgjenger i embedet. Etter hans kones tidlige død i 1654 giftet faren seg med Adelheid Pöppelmann.
Fra 1665 gikk Engelbert først på gymnasiet i Lemgo og fra 1667 på Lateisskolen i Hameln. Begavede elever skiftet gjerne mellom skolene for å utvide horisonten og bedre sine yrkesutsikter.[trenger referanse] For Engelberts del kan det dessuten ha vært en grunn at i årene 1666 og 1667 ble begge hans onkler, Bernard Grabbe og Andreas Koch, henrettet i forbindelse med hekseprosessene i Lemgo.[trenger referanse]
Kaempfer studerte deretter medisin i Thorn, Krakau og Königsberg, kom i 1680 til Uppsala i Sverige, der brødrene Pufendorff tok seg av ham.
Han var i 1683 lege på en svensk handelssendeferd som via Moskva dro til Persia. Der ble han i mange år, for så med et nederlandsk skip å dra til Ceylon, Bengal og Java. Han var i 1690 med den nederlandske sendemann til Japan, og besøkte under reisen også Siam.
Etter to år i Japan vendte han tilbake til Java og derfra til Europa, men med et opphold i Kappkolonien underveis. Han ankom i 1694 til Nederland, ble doktor i medisin i Leiden og bosatte seg deretter på sitt hjemsted (Lippe-Detmold).
Bare noen av hans etterlatenskaper er blitt utgitt. Han publiserte selv Amoenilates exoticæ (1712), og etter hans død fulgte History of Japan and Siam (1727), Geschichte und Beschreibung von Japan (1777–79) og Icones selectæ plantarum, quas in Japonia collegit et delinearit Eng. Kæmpfer (1791).