Enid Blyton

Enid Blyton
FødtEnid Mary Blyton
11. aug. 1897Rediger på Wikidata
East Dulwich
Død28. nov. 1968Rediger på Wikidata (71 år)
London
Hampstead
BeskjeftigelseSkribent, romanforfatter, lyriker, skolelærer, barnebokforfatter, manusforfatter, lærer
Utdannet vedHolliwood High School
Ektefelle(r)Hugh Alexander Pollock (1924–1943)
Kenneth Fraser Darrell Waters (1943–1967; avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: City of Westminster)
BarnGillian Baverstock
Imogen Smallwood
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtGolders Green Crematorium
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk
PseudonymEnid Blyton
SjangerBarnelitteratur
Debuterte1922
Aktive år1922–1968
Viktige verkFem-serien, The Secret Seven, Noddy
Nettstedhttps://enidblytonsociety.co.uk
IMDbIMDb
Enid Blyton på Commons
En blå plakett på huset hvor hun bodde 1920-24.

Enid Mary Blyton (1897–1968) var en engelsk barnebokforfatter, blant annet kjent for fortellingene om Noddy og for de 21 bøkene i Fem-serien. I alt skal hun ha skrevet mer enn 700 barnebøker og 10 000 noveller.

Liv

Hun vokste opp i Londons forsteder, med en far som forlot familien da hun var i tenårene. Uoverensstemmelser med moren gjorde at Enid selv flyttet ut kort tid etter. Hun var en dyktig pianist som ung, men avbrøt musikkutdannelsen for å utdanne seg til lærer.

Hun giftet seg i 1924 med Hugh Alexander Pollock (1888–1971), som arbeidet i hennes forlag. Ekteparet ble skilt i 1943; samme år giftet hun seg på nytt med legen Kenneth Fraser Darrell Waters, som hun hadde hatt et forhold til i to år. Hun ble enke i 1967, fikk like etter Alzheimers sykdom, og døde på pleiehjem året etter. Hun hadde to døtre med sin første ektemann, og de har svært ulike oppfatning om moren. Eldstedatteren Gillian har et positivt bilde av moren, mens yngstedatteren Imogen er kritisk: «The truth is Enid Blyton was arrogant, insecure, pretentious, very skilled at putting difficult or unpleasant things out of her mind, and without a trace of maternal instinct. As a child, I viewed her as a rather strict authority. As an adult I pitied her.» Imogen har skrevet en biografi om moren.

Forfatterskap

Hun debuterte i 1922 med barnediktsamlingen Child Whispers, og etablerte seg raskt som en effektiv bidragsyter til ulike magasin og tidsskrifter. I den tidligste delen av forfatterskapet handlet det ofte om alver, feer og lignende eventyrfigurer.

Forfatterskapet inneholder mange sjangre: gjenfortellinger, fagbøker og fortellinger. Fortellingene kan grupperes i tre grupper etter sine miljø: light fantasy med alver og feer, kostskole-fortellinger og barnedetektiv- og adventurefortellinger. De mest kjente bøkene i fantasysjangeren er The Faraway Tree-serien på fire bøker (1939–1951). Blant kostskolebøkene er mange lagt til kostskoler kalt enten Malory Towers eller St Clare's.

Hennes bøker om barnedetektiver og barn på spennende eventyr er samlet i serier som Fem-serien, De fem detektivene, Det hemmelige S og Eventyrbøkene.

Den første av de 24 bøkene om Noddy utkom i 1949. Noddy er en trefigur som bor i Lekeland, sammen med eventyrfigurer og antropomorfe dyr. Det har vært produsert flere serier med barnetv-program om Noddy, de første allerede i 1955.

Bøkene har svært stor utbredelse, men allerede mens hun levde ble bøkene vurdert kritisk. Kritikken var både stilistisk og rettet mot verdisyn og holdninger i bøkene. Blytons bøker har blitt kritisert for å ha et begrenset ordforråd og svært enkle setninger, formelpreget handling og stereotype karakter. Samtidig er det også pekt på at denne enkelheten kan ha bidratt til populariteten og utbredelsen. Kritikere har også pekt å at bøkene er rasistiske, kjønnsdiskriminerende, preget av fremmedfrykt, nedlatenhet overfor arbeiderklassen og ukritisk gjenspeiler fordommene i hennes egen oppvekst. Særlig er det pekt på at det å være fremmed, eller særlig sigøyner, var tilstrekkelig til å være en mistenkelig person, og sannsynligvis en forbryter. Mange av bøkene har flere tiår senere blitt gitt ut i reviderte versjoner hvor spor av fremmedfrykt, kjønnsdiskriminering og referanser til fysisk avstraffelse er omskrevet eller fjernet.

Bøker på norsk

Det første årstallet angir når boken første gang kom ut på norsk.

Ettermæle

Fjernsynsfilmen Enid (2009) var en skildring av hennes liv, med Helena Bonham Carter i hovedrollen. Carter mottok Emmy-prisen for rollen.

Det gis ulike opplysninger om hvor mange språk hun er oversatt til, men det er svært mange. I Frankrike ble Fem-serien svært populær, og det ble skrevet egne oppfølgere på fransk.

Enid Blyton Society ble etablert i 1995.

Filmatiseringer

Det er laget mange kino- og fjernsynsproduksjoner av bøkene hennes. Både bøkene om Noddy og Fem-serien har vært forelegg for flere filmatiseringer. På 2020-tallet har bokserien Malory Towers dannet grunnlaget for en dramaserie som NRK har gitt tittelen Jentene på Malory.

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Enid Mary Blyton, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Babelio, Babelio forfatter-ID 3325[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Enid-Blyton, besøkt 26. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 FamilySearch Family Tree, FamilySearch person ID KNC1-LPR, besøkt 26. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 3 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118512137, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  8. ↑ Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141
  9. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990000860, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  10. ↑ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 108[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Find a Grave, Find a Grave-ID 6821180, besøkt 6. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11892464c, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  14. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990000860, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  15. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 12955747, Wikidata Q16744133
  16. ↑ english-heritage.org.uk
  17. 1 2 3 Julia Eccleshare. Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9
  18. ↑ Gyles Brandreth (31. mars 2002). «Unhappy Families». Melbourne: The Age. Besøkt 9. mai 2013.
  19. ↑ enidblytonsociety.co.uk The Faraway Tree
  20. ↑ enidblyton.net
  21. 1 2 Peter Hollindale og Zena Sutherland. «Internationalism, Fantasy, and Realism (1945–1970)». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
  22. 1 2 Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  23. ↑ "When Blyton fell out of the good books". The Sydney Morning Herald. 21 November 2005.
  24. ↑ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  25. ↑ Blyton, Enid (1930). Barnas bok om Jesus. xx#: Nomi.
  26. ↑ Blyton, Enid (1950). Pipp og hans verden. no#: Damm.
  27. ↑ Blyton, Enid (1957). Det hemmelige S. no#: Damm.
  28. ↑ «Enid» (på engelsk). Internet Movie Database.
  29. ↑ BBC Press Release
  30. ↑ enidblytonsociety.co.uk
  31. ↑ Se profil på Internet Movie Database

Eksterne lenker