Epitalamium er en latinsk form av greske ἐπιθαλάμιον, epithalamion, «brudesang» (avledet fra ἐπί, epi, «på», og θάλαμος, thalamos, «bryllupskammer»), som henviser til et dikt skrevet særskilt for bruden på veien til bryllupssengen.
Denne formen fortsatte å være populær gjennom historien til den antikke verden. Den romerske poeten Catullus skrev en berømt epitalamium, som ble oversatt fra eller i det minste inspirert av et nå tapt verk av Sapfo. I henhold til Origenes kan Høysangen være en epitalamium for bryllupet til kong Salomo med faraos datter. Disse hymnene ved bryllupet lovpriste brudeparets skjønnhet og forestående fruktbarhet i høystemt stil. Av de diktfragmenter etter Sapfo er fragmentene 91-95 epitalamier.
Flere komponister har skrevet musikk inspirert av epitalamium-tradisjonen. Blant disse hører Fartein Valen med sitt orkesterverk «Epithalamion» op. 19 fra 1933.
(da) Hude, K.: «Epithalamion», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. VII, København: J. H. Schultz, 1918, s. 379.