Erfaring, er noe en får gjennom blant annet utdanning eller arbeid, som gir innsikt (viten) og/eller ferdigheter gjennom observasjon og/eller øvelser.
Erfaringsbasert viten settes ofte i motsetning til den viten man har oppnådd gjennom sin kultur, det vil si gjennom gjensidig påvirkning, samtaler, oppdragelse, skolegang og medieformidlede opplysninger.
Den nyeste forskning[trenger referanse] i menneskets hukommelse gjør at man kan dele opp en persons samlede mengde av erfaringer i tre grupper:
Da egne opplevelser mest gir seg utslag i prosedurale og episodiske erfaringer, må de semantiske erfaringer fås på en annen måte. Det skjer i mange kulturer gjennom myter, fortellinger og sagn, men det skjer i økende grad gjennom undervisning og teoretiske fremstillinger. Der findes overgangsformer, som f.eks. fortællinger eller kunstneriske arbeid, som kan gi en formidlet, episodisk viten, som ligner personlige erfaringer, men som samtidig videregir allmenne forståelsesmønstre som tilsvarer semantisk viten.
Disse erkjennelser om menneskelig erfaring gir anledning til grundig ettertanke i de pedagogiske fag. På den ene side må det være flest mulig selvopplevde situasjoner i undervisningen, men på den annen side kan de ikke – som man ellers har trodd – erstatte teoretisk stoff, formidlede handlingsmønstre og forklaring av abstraksjoner.
Den «store fortelling» er lys levende og svært nødvendig for menneskers bearbeidning av sine opplevelser.