| Erik Krag | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. jan. 1902 København | ||
| Død | 13. mai 1987 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, professor, litteraturhistoriker, oversetter, filolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Thomas Peter Krag | ||
| Mor | Iben Nielsen | ||
| Søsken | Hans Krag | ||
| Barn | Helena Krag | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning (1938) | ||
Erik Krag (født 13. januar 1902 i København, død 13. mai 1987 i Oslo) var en norsk litteraturhistoriker og professor, kjent for sine studier av russisk litteratur.
Etter examen artium (1920) studerte han slavisk litteratur og tok magistergrad på Gogols psykologi (1926), samt doktorgrad (1932). Derpå ble han landets første dosent og lærer i slaviske språk ved Universitetet i Oslo (1938–1946) og deretter professor i europeisk litteraturhistorie (1946–1970; se liste over professorer ved Det humanistiske fakultet (UiO). Krag oversatte flere verk fra russisk. Erik Krag ble i 1942 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og i 1959 til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur der han var preses fra 1965 til 1967. Fra 1971 var han æresmedlem i Nordisk Slavistforbund.
Han var sønn av forfatterparet Thomas Peter Krag (1868–1913) og Iben Nielsen (1878–1950) samt bror til slektsforsker Hans Krag (1904–84). Moren giftet seg igjen i 1912 med forfatteren Hjalmar Christensen. Erik selv ble gift i 1927 med Sonja Krjukova (1904–2001), datter av overlege Mikhail Krjukov (1866–1927) og Jelena Afonina (1873–1949).
Se Krag (slekt) for mer om farsslekta.