| Eriocraniella | |||
|---|---|---|---|
Eriocraniella platyptera
| |||
| Nomenklatur | |||
| Eriocraniella Viette, 1949 | |||
| Populærnavn | |||
| purpurmøll | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Underorden | Glossata | ||
| Familie | Purpurmøll | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 8 | ||
| Habitat | terrestrisk, larvene minerer i bladene av løvtrær | ||
| Utbredelse | Nord-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Eriocraniella er en slekt av purpurmøll, forvoldsvis primitive sommerfugler som har larver som minerer i bladene på løvtrær, særlig eik og bøk. De er ganske vanlige, men blir lett oversett fordi de voksne sommerfuglene flyr svært tidlig på våren.
Små sommerfugler (vingespenn 9-13 mm), framvingene sjakkbrettaktig spraglete, gjerne purpuraktige og med en viss, gyllen, glans. Hodet og kroppen er dekket av nokså lange hår og ser "bustete" ut. Fasettøynene er ganske små og runde. Disse sommerfuglene har en kort sugesnabel. De har også noen små mandibler (overkjever), men disse mangler tenner og leddet fungerer ikke. Puppen har funksjonelle mandibler som den bruker til å gnage hull i kokongen før den voksne sommerfuglen klekkes. Antennene er forholdsvis korte og trådformede. Framvingene er avlange og tilspissede, noe bredere enn hos de fleste andre småsommerfugler. De er spraglete, ofte i brunlig purpurfarget og metallisk gyllent, med en litt matt metallglans. Rundt vingespissen er kanten kledt med ganske lange hårfrynser. Bakvingene er av omtrent samme form som framvingene, men ensfarget brunlige. Beina er forholdsvis korte og kraftige. Larvene er bleke, beinløse og litt flate.
Artene lever som minerere på nyutsprungne blad av bøkefamilien (Fagaceae), den norske arten på eikeslekten (Quercus). De voksne møllene flyr om dagen tidlig på våren, i Norge vanligvis i april. Hunnene bruker sitt knivskarpe eggleggingsrør til å bore eggene inn i bladknopper på vertstreet. Eggene klekkes når bladene springer ut og larven begynner å minere i de nye, myke bladene. Minen begynner som en enkel gang, men utvikler seg etter hvert til en flatemine der bare huden står igjen, alt bladkjøttet er spist opp. Et speiselt trekk er at larvens ekskrementer ligger igjen som et perlekjede over hele minen. Larveutviklingen tar 4-6 uker, deretter gnager den utvokste larven seg ut, slipper seg ned på bakken og spinner seg inn i en kokong. Der blir den liggende til høsten før den forvandler seg til en puppe, som overvintrer.
Artene er utbredt i Nord-Amerika.