| Erling Johansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. nov. 1919 Fredrikstad Kråkerøy | ||
| Død | 1. apr. 2000 (80 år) Fredrikstad | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog, statsstipendiat | ||
| Barn | Øystein Kock Johansen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1971) Årets Ølhund (1986) | ||
Erling Johansen (født 24. november 1919 i Fredrikstad, død 1. april 2000) var en norsk arkeolog. Johansen var rørlegger av utdannelse, og selvlært innen arkeologi. På 1950-tallet påviste han hvordan store mengder flint nådde Norges steinalderbefolkning. Flint fra strender i Danmark og Skåne frøs fast i isflak og drev nordover med disse. Ved å grave i gamle strandvoller fra Lista til Bohuslän fant han flintgropene der steinalder- og senere også bronsealderbefolkningen grov frem materiale til redskaper. Han sto også for viktige utgravninger ved Rød på Kråkerøy og Høgnipen i Rakkestad i Østfold.
Etter stortingsvedtak ble Johansen i 1951 utnevnt til statsstipendiat tilknyttet Universitetets Oldsaksamling. Han var medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi, æresdoktor ved Universitetet i Bergen fra 1975, ridder av St. Olavs Orden, mottager av Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1971, mottager av Wilsemedaljen i 1985 og bestyrer på Universitetet i Oslos arkeologiske stasjon på Isegran i over 25 år.
Johansen var far til Øystein Kock Johansen, selv dr.philos. i arkeologi.