Erling Storrusten

Erling Storrusten
Født28. sep. 1923Rediger på Wikidata
Tretten
Død10. juni 2018Rediger på Wikidata (94 år)
Bærum
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Erling Storrusten (født 28. september 1923 på Tretten, død 10. juni 2018) var en norsk forretningsmann og reiselivsmann.

Storrusten vokste opp på farens arbeidssted på Brennhaug stasjon og fullførte examen artium på Lillehammer skole i 1943. Under krigen deltok han i motstandsbevegelsen som kurér for Milorg i deres 23. distrikt i Gudbrandsdalen og spion for XU med fokus på Wehrmachts militære hovedkvarter på Lillehammer. I mars 1945 ble han tvunget til å flykte til Sverige via Engerdal. I 1946 ble Storrusten ansatt som assistent i trafikkavdelingen hos Det Norske Luftfartselskap (DNL). Han gikk videre til planleggingsavdelingen i 1947, og ble forfremmet til bookingsjef hos DNL i 1948. Han ble med i selskapsfusjonen over til Scandinavian Airlines System (SAS) og fortsatte som bookingsjef først i København i 1949, og deretter i Stockholm i 1950. I 1954 ble han sjef for salgsopplæring, og deretter distriktsjef i SAS for Kairo og Libya i 1958.

I 1960 ble Storrusten ansatt som kontorsjef hos Landslaget for Reiselivet i Norge, før han i perioden 1963 til 1970 fungerte som administrerende direktør. Fra 1971 til 1984 var han administrerende direktør i Norges Automobil-Forbund (NAF), med en medlemsmasse som doblet seg under hans ledelse fra drøyt 200 000 medlemmer i 1971 til 400 000 medlemmer i 1979. Storrusten var med på å bygge opp NAF som en slagkraftig forbrukerorganisasjon med produkter og tjenester som bilistene selv etterspurte. Etter at han gikk av som direktør for NAF ble han redaktør av NAFs veibok.

Storrusten mottok Deltagermedaljen. I 1983 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Bibliografi

Referanser

  1. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Erling_Storrusten, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Hvem er Hvem? (1973), side(r) 534[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Aftenposten, besøkt 13. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Dødsannonse Aftenposten 13. juni s. 36
  5. ↑ Sæter, Einar (2007) [1995]. XU. I hemmeleg teneste 1940–1945. Oslo: Det norske Samlaget. s. 283. ISBN 978-82-521-6998-0.
  6. ↑ «Hans reddet meg fra Gestapo». Østlendingen. Besøkt 23. januar 2015.
  7. ↑ Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Storrusten, Erling». Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 534. ISBN 82-03-04887-0.
  8. ↑ «Intervju med Erling Storrusten». Norsk Reiselivsmuseum. Arkivert fra originalen 23. januar 2015. Besøkt 23. januar 2015.
  9. ↑ Evensen, Knut Harald. «Erling Storrusten». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
  10. ↑ Godal, Anne Marit (red.). «Erling Storrusten». Store norske leksikon. Oslo: Norsk nettleksikon.
  11. ↑ Aftenposten, morgenutgaven 28. september 2008, del 2, s. 21.
  12. ↑ Tildelinger av ordener og medaljer, Kongehuset. Lest 12. mars 2015.

Eksterne lenker