| Ernst Lubitsch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. jan. 1892 Berlin | ||
| Død | 30. nov. 1947 Hollywood | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, skuespiller, manusforfatter, filmprodusent, skribent, filmklipper, filmskuespiller, regissør, filmmanuskriptforfatter, produsent | ||
| Barn | Nicola Lubitsch | ||
| Nasjonalitet | Tyskland USA (1936–) | ||
| Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park | ||
| Utmerkelser | Æres-Oscar (1947) Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Aktive år | 1913– | ||
| Nettsted | http://www.lubitsch.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
Ernst Lubitsch (1892–1947) var en tysk filmregissør og skuespiller.
Ernst Lubitsch ble født som sønn av Ssimcha (Simon) og Anna (født Lindenstaedt) i Berlin. Faren var dameskredder, moren motedesigner. Begge var askenasiske jøder; faren stammet fra Grodno i guvernementet Grodno i Keiserdømmet Russland, moren kom fra brandenburgske Wriezen.
Ernst gikk på Sophiengymnasium i Berlin (med sin senere kollega Lothar Mendes). Etter å ha gått i lære som stoffhandler ble Lubitsch elev under Max Reinhardt, den daværende intendanten ved Deutsche Theater i Berlin.
Han hadde sine første skuespilleropptredender i kabaretet og mindre scener, til han i 1911 ble engasjert som skuespiller ved Deutsche Theater.
Ernst Lubitsch debuterte som regissør i 1914, og frem mot 1920-tallet ble han stadig mer anerkjent, ikke minst takket være hans populære og innbringende historiske drama Madame DuBarry (1919).
Han forlot Tyskland og dro til Hollywood i 1922, etter å ha blitt invitert dit av Mary Pickford. I Hollywood perfeksjonerte han det å lage sofistikerte komedier med filmer som Det forbudte paradis (1924) og Hans største fristelse (1925), sistnevnte etter Oscar Wildes komedie Lady Windermere's Fan.
Da lydfilmen kom gjorde Lubitsch seg snart kjent som en dyktig regissør i den musikalske komediesjangeren, blant annet med den Oscarnominerte Den smilende løitnant (1931) med Maurice Chevalier i hovedrollen. Han fortsatte med å lage komedier i løpet av 1930- og 1940-tallet, og iblant var de også satiriske, som i Ninotchka (1939) med Greta Garbo, etter et manus av Billy Wilder, eller den mørkere anti-nazistiske farsen Å være eller ikke være (1942) med Carole Lombard.
I 1947 mottok Lubitsch en Æres-Oscar for sin lange karriere. Han døde senere samme år.