Errol Flynn

Bakgrunn

Hans far, Theodore Flynn, var havforsker og zoolog; hans mor, Marelle Young, hadde kunstneriske ambisjoner og var viljesterk.

Errol fikk dårlige karakterer på skolen og ble flyttet fra skole til skole, oftest bortvist. I 1926 begav han seg til Ny-Guinea. Han arbeidet blant annet som bokser og perlefisker, lette etter gull, var deleier i et lastefartøy og arbeidet på en coca-plantasje.

Filmdebut og stjernestatus

Da han i 1933 var i London bestemte han seg for å satse på å bli skuespiller. Han tok skuespillerundervisning, og sluttet seg til Northampton Repertory Company og turnerte med det i 1934 i Malvern Festival, i Glasgow og i Londons East End.

Etter denne korte teaterkarrieren fikk han en danserolle i filmen I adore you (1933). Ved sin annen film, den britiske produksjonen Murder at Monte Carlo kom han i kontakt med Warner Bros. og samme år reiste han over til Hollywood. Hans tredje film i USA gjorde ham til en stjerne. Filmen het Captain Blood (1935), og innledet Errols storhetstid som varte frem til 1942. Under den perioden spilte Errol hovedrollen i flere klassikere, og han var i flere år Hollywoods mannlige stjerne nummer én.

Han spilte fortrinnsvis i eventyr- og sjørøverfilmer, og hans opplevelser fra yngre år gjorde at han kunne gjøre dette med stor innlevelse.

Under sine reiser i USA ble han kjent med den franske skuespillerinnen Lili Damita (1904–1994), som ble hans første hustru. Hans hyppige utroskap førte til heftige krangler, som fortsatte etter skilsmissen i 1942 med rettssaker om underholdsbetalingenes størrelse.

Senere år

Flynns privatliv ble stadig mer preget av skandaler og perioder av misbruk. I 1952 ble han alvorlig syk med hepatitt og leversvikt.

I årene 1953-59 spilte Flynn i et dusintall filmer uten større kommersiell fremgang. Mot slutten av karrieren gjorde han comeback i tre filmer: Og solen går sin gang (1957, etter en roman av Ernest Hemingway), Too Much, Too Soon (1958), og Himmelens røtter (1958).