Gullslekta

Gullslekta
Et bilde av åkergull (Erysimum cheiranthoides), bildet er tatt av Salicyna
Nomenklatur
Erysimum
L., 1753
Populærnavn
Gullslekta
Klassifikasjon
Rikeplanteriket
Divisjondekkfrøede planter
Klassetofrøbladete planter
Ordenkorsblomstordenen
Familiekorsblomstfamilien
Økologi
Antall arter 336 (43) arter
Utbredelse alle jordens kontinenter, men mest på den nordlige halvkule
Inndelt i

Gullslekta (Erysimum) er en planteslekt, som en i Norge finner voksende fra bergskrenter og tørrbakker, til hager og som ugress i åkerkanter og nyrørt mark. De artene i gullslekta en kan finne i Norge, er ett– til flerårige, og de har en rett stilk. Bladene er smale med ingen til få spredte sagtenner. Bladene har tiltrykte hår, som har to til tre greiner. Kronbladene er oftest gule, og skulpene er lange og smale med et firekantet tverrsnitt, men de har ikke en nebbformet tilvekst i enden. Men grifflene er korte. Frøene i skulpene sitter i én rekke, men sjeldent to rekker i hvert langsgående skulperommene.

I denne planteslekten finner en 336 sikre arter. Men det er også beskrevet 43 arter, som det er vitenskapelig diskusjon om er egne arter eller ikke.

Giftighet og giftstoffer

Alle artene i gullslekta er sannsynligvis giftige. Giften er hjerteglykosider ikke veldig ulikt revebjelle, liljekonvall sammen med en del til, men giftigheten er mere av en meget– til en moderat grad. Det er da funnet cheirotoksin, cheirosid A og andre cardenolider i gyllenlakk. Men det er også glykosinolater bl.a. glykocheirolin i gyllenlakk, som ikke er så toksiske. Glykoisonater er i den stoffgruppen, som gjør wasabi og pepperrot sterk.

Men i berg–, kvern–, åker– og stor åkergull er det funnet erysimosid, helveicosid og andre hjerteglykosider innen undergruppen cardenolider. Det er opp til 3,5 % av slike hjerteglykosider i frøene.

Artsliste

Her er det artslisten som en finner på Encyclopedia of Life (EOL)

Referanser

  1. 1 2 3 «GBIF - Erysimum Tourn. ex L.». GBIF. Besøkt 29. oktober 2021.
  2. 1 2 3 4 5 6 Lid, Lid og Elven (2005_2) & s. 331.
  3. ↑ Lid, Lid og Elven (2005_2) & s. 333.
  4. ↑ «GBIF - Erysimum Tourn. ex L.». GBIF. Besøkt 29. oktober 2021.
  5. ↑ «GBIF - Erysimum Tourn. ex L.». GBIF. Besøkt 29. oktober 2021.
  6. 1 2 3 4 5 Wink (2010) & s. 368.
  7. ↑ Wink (2010) & s. 289.

Litteratur

Bøker

Vitenskapelige artikler

Eksterne lenker