Erytritol

Erytritol
	Systematisk navn
	1,2,3,4-butantetrol
	Andre navn
	erytritt
	Identifikatorer
CAS-nummer	149-32-6
ChemSpider	192963
SMILES	OC[C@@H](O)[C@@H](O)CO
	Kjemiske egenskaper
Formel	C4H10O4
Molar masse	122,1198 g/mol
Utseende	Hvite krystaller
Tetthet	1,45 kg/m3
Smeltepunkt	121 °C
Kokepunkt	329–331 °C
Løselighet	100 g/l
	Farer
Hovedfarer	Irriterende

Erytritol er en sukkeralkohol (eller polyol) som forekommer naturlig i enkelte frukter og fermenterte matvarer. Den blir brukt som søtningsmiddel som en erstatning for sukker og har E-nummer E968. Den er 60–70 % så søt som rørsukker, påvirker ikke blodsukkernivået og inneholder 0 kcal per gram. Erytritol fremstilles gjennom fermentering av glukose.

I en studie publisert i Nature Medicine 27. februar 2023, hevdet forskere ved Cleveland Clinic at de kunne vise en sammenheng mellom høyere blodnivåer av erytritol og en økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag.

Erytritol markedsføres i Norge under navnet Sukrin, i Sverige under navnet Sukrin eller Sötin og i Finland under navnet Karppisokeri.

Referanser

↑ Arrigoni, Eva; Brouns, Fred; Amadò, Renato (2005–2011). «Human gut microbiota does not ferment erythritol». The British Journal of Nutrition. 5 (på engelsk). 94: 643–646. ISSN 0007-1145. PMID 16277764. Besøkt 15. juni 2018.
↑ Livesey, Geoffrey (2003–2012). «Health potential of polyols as sugar replacers, with emphasis on low glycaemic properties». Nutrition Research Reviews. 2 (på engelsk). 16: 163–191. ISSN 1475-2700. PMID 19087388. doi:10.1079/NRR200371. Besøkt 15. juni 2018.
↑ Boesten, Daniëlle M. P. H. J.; Berger, Alvin; Cock, Peter de; Dong, Hua; Hammock, Bruce D.; den Hartog, Gertjan J. M.; Bast, Aalt (5. juni 2013). «Multi-Targeted Mechanisms Underlying the Endothelial Protective Effects of the Diabetic-Safe Sweetener Erythritol». PLOS One. 6 (på engelsk). 8: e65741. ISSN 1932-6203. PMC 3673924 . PMID 23755276. doi:10.1371/journal.pone.0065741. Besøkt 15. juni 2018. CS1-vedlikehold: PMC-format (link)
↑ Witkowski, M.; Nemet, I.; Alamri, H.; m.fl. (27. februar 2023). «The artificial sweetener erythritol and cardiovascular event risk». Nature Medicine (på engelsk). Besøkt 3. mars 2023.
↑ Ingrid Spilde (28. februar 2023). «Populært «naturlig» søtstoff koblet til risiko for hjerteinfarkt og slag». forskning.no. Besøkt 3. mars 2023.

[Human_gut_microbiota-1] Arrigoni, Eva; Brouns, Fred; Amadò, Renato (2005–2011). «Human gut microbiota does not ferment erythritol». The British Journal of Nutrition. 5 (på engelsk). 94: 643–646. ISSN 0007-1145. PMID 16277764. Besøkt 15. juni 2018.

[Health_potential-2] Livesey, Geoffrey (2003–2012). «Health potential of polyols as sugar replacers, with emphasis on low glycaemic properties». Nutrition Research Reviews. 2 (på engelsk). 16: 163–191. ISSN 1475-2700. PMID 19087388. doi:10.1079/NRR200371. Besøkt 15. juni 2018.

[Multi-Targeted_Mechanisms-3] Boesten, Daniëlle M. P. H. J.; Berger, Alvin; Cock, Peter de; Dong, Hua; Hammock, Bruce D.; den Hartog, Gertjan J. M.; Bast, Aalt (5. juni 2013). «Multi-Targeted Mechanisms Underlying the Endothelial Protective Effects of the Diabetic-Safe Sweetener Erythritol». PLOS One. 6 (på engelsk). 8: e65741. ISSN 1932-6203. PMC 3673924 . PMID 23755276. doi:10.1371/journal.pone.0065741. Besøkt 15. juni 2018. CS1-vedlikehold: PMC-format (link)

[The_artificial_sweetener-4] Witkowski, M.; Nemet, I.; Alamri, H.; m.fl. (27. februar 2023). «The artificial sweetener erythritol and cardiovascular event risk». Nature Medicine (på engelsk). Besøkt 3. mars 2023.

[forskning.no-5] Ingrid Spilde (28. februar 2023). «Populært «naturlig» søtstoff koblet til risiko for hjerteinfarkt og slag». forskning.no. Besøkt 3. mars 2023.