| Ethel Thomson Larcombe | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ethel Warneford Thomson 8. juni 1879 Islington | ||
| Død | 11. aug. 1965 Budleigh Salterton | ||
| Beskjeftigelse | Tennisspiller, badmintonspiller | ||
| Ektefelle(r) | Dudley Larcombe (1906–; bryllupssted: Church of St Peter) | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927; avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Utmerkelser | Badminton Hall of Fame (2008) | ||
| Signatur | |||
Ethel Larcombe (født Ethel Warneford Thomson, 8. juni 1879, Islington, London, død 11. august 1965) var en britisk tennis- og badmintonspiller.
Ethel Larcombe deltok i damsinglen i Wimbledon første gang i 1902 og siste gang i 1919. Hun deltok ikke i årene 1907-1911. I 1912 vant hun singleturnerningen, hun beseiret Blanche Hillyard i semifinalen i All Comers Round med 6-1, 6-0 og i finalen Charlotte Sterry med 6-3, 6-1. Ettersom regjerende mester fra året før, Dorothea Douglass Chambers ikke stilte opp å forsvarte sin tittel ble Ethel Larcombe erklært som vinnere av dameturneringen. I 1914 var hun på nytt i finalen i Challenge Round, hun tapte for Chambers som dermed vant sin siste av i alt sju singletitler i turneringen.
Ethel Larcombe var også en fremgangsrik badmintonspillere. Også her var en av hennes fremste konkurrenter Dorothea Douglass Chambers. Larcombe var med sine fem singletitler i Yonex All England Open (1900, 1901, 1903, 1904 og 1906) mer fremgangsrik enn Chambers med sine to titler (double og mixeddouble). Ethel Larcombe vant i tillegg doubletittelen i mesterskapet i 1902, 1904, 1905 og 1906 samt mixeddouble i 1903 og 1906.