| Ethel Waters | |||
|---|---|---|---|
 Ethel Waters i filmen Stage door canteen med Count Basie fra 1943 | |||
| Født | 31. okt. 1896 Chester | ||
| Død | 1. sep. 1977 (80 år) Chatsworth | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, jazzmusiker, teaterskuespiller, filmskuespiller, komponist, skuespiller, musiker | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park | ||
| Utmerkelser | Gospel Music Hall of Fame | ||
| Periode | Harlemrenessansen | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz, big band, pop, blues, rock and roll | ||
| Instrument | Vokalist | ||
| Aktive år | 1925–1977 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Ethel Waters (født 31. oktober 1896 i Chester i Pennsylvania, død 1. september 1977 i Chatsworth i California) var en amerikansk sangerinne og skuespillerinne, mest kjent som den andre afro-amerikanske nominert til Oscar.
Turne med vaudeville brakte Waters til New York (1919) der hun spilte inn hits som The New York glide og Oh Daddy og en tid var fast i Fletcher Hendersons toneangivende jazz-band. Hun var den første som offentlig fremførte W. C. Handys St. Louis Blues i Baltimore (1916); likeså urfremførte hun Harold Arlen og Ted Koehlers kjente Stormy weather (1933) på Cotton Club i Harlem. Senere ble det blues-musikk, stjernestatus i Broadway-musikaler, blant annet Check and double check, og Oscar-nominasjon (1949) for filmen Pinky. Hun deltok i TV-serier, turnerte hun med evangelisten Billy Graham og ble etter sin død innlemmet i Gospel Hall of Fame. Hennes selvbiografier er His eyes are on the sparrow (1950). og To me it's wonderful (1972).