Eksterne lenker
- (en) Eucalosphaera i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Eucalosphaera hos NCBI
- Eucalosphaera – detaljert informasjon på Wikispecies
Autoritetsdata
| Eucalosphaera | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Eucalosphaera Jelinek, 1978 | |||
| Synonymi | |||
| Calosphaera Jelinek, 1974, ikke Campbell, 1951 | |||
| Populærnavn | |||
| sevjeglansbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Gruppe | Glans- og flatbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 14 | ||
| Habitat | terrestrisk, skog | ||
| Utbredelse | Asia | ||
| Inndelt i | |||
Eucalosphaera er en slekt av mellomstore biller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater.
Små til middelsstore, ovale, halvblanke, brunrøde glansbiller. Hodet er horholdsvis stort, kjevene (mandiblene) fremstrakte og godt synlige ovenfra. Antennene er nokså korte, 10- eller 11-leddete, med en tydelig, tre-leddet kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er ganske stort, omtrent så bredt som dekkvingene, jevnt tilsmalnet fremover. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, og dekker vanligvis hele bakkroppen (av og til kan det aller bakerste leddet stikke ut). De har vanligvis ikke tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige.
Larvene er lange og tynne, sylindriske, litt krumme og gjerne hvite.
Billene kan ofte finnes ved sår i trær der sevje flyter ut.