Euceroplatus

Euceroplatus
Nomenklatur
Euceroplatus
Edwards, 1929
Populærnavn
spinnmygg
(flathornsmygg)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
UnderordenBibionomorpha
FamilieSpinnmygg
Økologi
Antall arter 17
Habitat særlig i skog, noen arter i huler
Utbredelse Nord-Amerika
Inndelt i

Euceroplatus er en slekt av mygg beslektet med soppmygg. De er middelsstore mygg som som oftest kan kjennes på at antennene er flattrykte fra siden. Larvene er rovdyr som spinner klebrige fangstnett, og noen arter tiltrekker byttet med lys.

Utseende

Middelsstore til nokså store, kraftige, gulbrune spinnmygg. De er gjerne tegnet i gult og svart og etterligner trolig vepser. Antennene er brede og flate, flattrykt fra sidene. Hodet er ganske lite. Kroppen er uten påfallende hår. Vingene er glassklare til brunlige, oftest med mørke flekker eller tverrbånd. Sju lange årer når området rundt vingespissen. Den andre, lange åren (R4+5) har en kort, krum gren (R2+3) nær spissen. Åren i midten (M) er forgrenet nær roten, med en lang gaffel. Den nest bakerste, lange åren (CuA) er også forgreinet langt inne, bak denne er det én til, nokså rett åre (CuP). Beina er nokså lange og tynne, gjerne blekt fargede, uten kraftige børstehår.

Levevis

Disse myggene finnes først og fremst på fuktige, skyggefulle steder, blant annet i tett skog og i huler.

Fangstnett

De voksne myggene blir ofte funnet på blomster, men det er særlig larvene i denne familien som har en interessant biologi. De er rovdyr som fanger byttet ved hjelp av klebrige fangstnett, som hos edderkopper.

Noen arter har larver som lever under tømmerstokker, i meitemarkganger og på undersiden av kjukesopp.

Utbredelse

Slekten er utbredt i Nord-Amerika og Afrika.

Systematisk inndeling

Treliste