| Eugene Ely | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. okt. 1886 Williamsburg | ||
| Død | 19. okt. 1911 (24 år) Macon | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Utdannet ved | Iowa State University of Science and Technology | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Distinguished Flying Cross National Aviation Hall of Fame (1965) | ||
Eugene Burton Ely (født 21. oktober 1886, død 19. oktober 1911) var en amerikansk flypioner, kreditert for den første takeoff og landing på et skip.
Ely ble født i Williamsburg i Iowa og vokste opp i Davenport i Iowa. Etter å ha fullført åttende klasse, ble han uteksaminert fra Davenport Grammar School 4. januar 1901. I 1904 ble han ansatt som sjåfør for Rev. Fr. Smyth, en katolsk prest i Cosgrove i Iowa, som delte Elys forkjærlighet for raske kjøretøyer. Med Father Smyths bil (en rød Franklin) satte Ely rekord mellom Iowa City og Davenport.
Ely bodde i San Francisco da jordskjelvet inntraff i 1906 og var aktiv der i de tidlige tider med salg av og kappkjøring med biler. Han giftet seg med Mabel Hall 7. august 1907, han var da 21 år og hun 17, noe som betydde at ekteskapet måtte ha morens samtykke. De tilbragte hvetebrødsdagene i Colorado. Paret Ely flyttet til Nevada City i California i 1909, og en stund kjørte han «auto diligensen»s rute.
Paret flyttet til Portland i Oregon på begynnelsen av 1910, hvor han fikk jobb som bilselger for E. Henry Wemme. Like etter kjøpte Wemme en av Glenn Curtiss' første fire-sylindrede dobbeltdekkere og fikk salgsrettighetene til den nordlige stillehavskysten. Wemme var ute av stand til å fly dette Curtiss-flyet selv, men Ely, i den tro at fly var like enkelt som å kjøre en bil, tilbød seg å fly det. Han endte opp med å krasje det i stedet, tok ansvar og kjøpte vraket fra Wemme. I løpet av et par måneder arbeidet han med reparasjoner og lærte å fly det. Han fløy det til Portland-området og reiste videre til Minneapolis i Minnesota i juni 1910 for å delta på en utstilling. Her møtte han Curtiss og begynte å arbeide for ham. Etter et mislykket forsøk i Sioux City i Iowa, reiste Ely til en utstilling i Winnipeg på vegne av Curtiss i juli 1910. Ely fikk flysertifikatet sitt fra Aero Club of America den 5. oktober 1910. Det var det 17. amerikanske flysertifikatet.
I oktober 1914 møtte Ely og Curtiss kaptein Washington Chambers i United States Navy, som hadde blitt utnevnt av George von Lengerke Meyer, Secretary of the Navy, for å undersøke militært bruk av fly i marinen. Dette førte til to eksperimenter. Den 14. november 1910 tok Ely av med et firesylindret skyvefly fra en midlertidig plattform bygget over baugen på den lette krysseren USS «Birmingham». Flyet styrtet så snart det forlot den 25 meter lange plattform-rullebanen, og flyets hjul berørte vannet før det steg. Elys briller ble dekket med oljesprut, og han landet umiddelbart på en strand og ikke i Norfolk Navy Yard som planlagt.. John Barry Ryan som hadde fått 500 dollar for å bygget plattformen, satte opp en premie på 500 dollar for å lande på et skip.
To måneder senere, den 18. januar 1911, landet Ely sin Curtiss pusher fly på en plattform på panserkrysseren USS «Pennsylvania» forankret i San Francisco-bukta. Ely fløy fra Tanforan Racetrack i San Bruno i California og landet på «Pennsylvania» som ble den første vellykkede landingen på et skip. Denne landingen var også den første noensinne ved hjelp av bremsekroker, et system konstruert og bygget av sirkusartisten og flygeren Hugh Robinson. Ely fortalte til en journalist: «Det var lett nok. Jeg tror kunsten kan lykkes i ni ganger av ti»
Ely kommuniserte med United States Navy og ba om jobb, men United States marine hadde ennå ikke organisert noen flyvirksomhet.. Ely fortsatte å fly på flystevner, mens kaptein Cambers lovet å «ha ham i tankene» hvis marinen opprettet flyavdelinger. Kaptein Chambers rådet Ely til å kutte ut de sensasjonelle virksomhetene for hans sikkerhet og av hensyn til luftfarten. Når han ble spurt om å pensjonere seg, svarte han, ifølge Des Moines Register: «Jeg tror jeg vil fortsette, og holde på med dette til jeg blir drept.»
For å feire flyets 100-årsjubileum fløy maritim sjef Bob Coolbaugh en personlig bygget replika av Elys Curtiss fra rullebanen ved NAS-Norfolk 22. november 2010. Den amerikanske marinen hadde planlagt flygende demonstrasjoner på marinens jubileumsarrangementer over hele Amerika.
Den 19. oktober 1911, mens han fløy en oppvisning i Macon i Georgia, var flyet hans for sent ut av et stup og havarerte. Ely hoppet ut av det havarerte flyet, men brakk nakken, og han døde et par minutter senere. Tilskuere plukket vraket rent på jakt etter suvenirer, inkludert Elys hansker, slips og lue. På det som ville ha vært hans tjuefemte fødselsdag, ble kroppen hans ført tilbake til hans fødeby for begravelse.
Den 16. februar 1933 tildelte den amerikanske Kongressen ham posthumt Distinguished Flying Cross «for ekstraordinær prestasjon som en pioner sivil flyver, og for hans betydelige bidrag til utviklingen av luftfarten i USAs marine». En utstilling av tidligere marinefly ved Naval Air Station i Norfolk i Virginia bærer Elys navn, og en granittmarkør ved Newport News i Virginia, markerer stedet hvor Ely gjorde sine historiske flyvninger i 1911, og minner om hans bidrag til den militære luftfarten og sjøforsvaret spesielt.
