Euler-ligningene (hydrodynamikk)

Eulerligningene styrer bevegelsen til en kompressibel og ikke-viskøs væske i væskedynamikken. Ligningene er en enklere form av Navier-Stokes-ligningene med null viskositet og varmekonduksjon, men blir vanligvis skrevet slik som her, fordi de direkte representerer bevaring av masse, bevegelsesmengde og energi. Ligningene har fått navn etter Leonhard Euler. I denne artikkelen tenker vi oss at den klassiske mekanikken gjelder, se relativistiske Eulerligninger for en diskusjon av kompressible væsker når farten nærmer seg lysfarten.

På differensial form er ligningene:

∂ρ∂t+∇⋅(ρ𝐮)=0
∂ρ𝐮∂t+∇⋅(ρ𝐮)𝐮+∇p=0
∂E∂t+∇⋅(𝐮(E+p))=0

der E=ρe+ρ(u2+v2+w2)/2 er den totale energien per volum (e er den indre energien per masse for væsken), p er trykket, u er væskens fart og ρ tettheten. Den andre ligningen inkluderer divergens av en binær tensor, og er kanskje klarere i indeksnotasjon:

∂ρuj∂t+∂ρuiuj∂xi+∂p∂xj=0

Merk at ligningene over er uttrykt på bevaringsform, siden denne formen legger vekt på det fysiske opphavet deres (og er den enkleste formen for datasimuleringer av væskedynamikk). Bevegelsesmengdekomponenten i Eulerligningene blir vanligvis uttrykt som:

ρ(∂∂t+𝐮⋅∇)𝐮+∇p=0

men denne formen skjuler den direkte sammenhengen mellom Eulerligningene og Newtons andre bevegelsesligning (særlig er det ikke intuitivt hvorfor denne ligningen er korrekt og (∂/∂t+𝐮⋅∇)(ρ𝐮)+∇p=0 ikke er korrekt).

I bevaringsvektorform blir Eulerligningene

∂U∂t+∂F∂x+∂G∂y+∂H∂z=0

der

U=(ρρuρvρwE)F=(ρup+ρu2ρuvρuwu(E+p))G=(ρvρuvp+ρv2ρvwv(E+p))H=(ρwρuwρvwp+ρw2w(E+p)).

Denne formen viser at F,G,H er flukser.

Ligningen over representerer altså bevaring av masse, tre komponenter av bevegelsesmengde, og energi. Det er derimot fem ligninger og seks ukjente. For å få en lukket problemstilling må man bruke tilstandsligningen, og den mest vanlige formen av denne er den ideelle gassloven (f.eks. p=ρ(γ−1)e, der ρ er tettheten, γ er en adiabatisk indeks, og e den indre energien).

Det ekstra leddet som har med p kan tolkes som det mekaniske arbeidet som et væskeelement gjør på væskeelementene rundt. Disse leddene blir summert opp til null i en inkompressibel væske.

Den mer kjente Bernoulliligningen kan utledes ved å integrere Eulerligningene langs en strømlinje, hvis man setter tettheten til å være konstant.