| Eumacrocyrtus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Eumacrocyrtus Schultze, 1923 | |||
| Populærnavn | |||
| bredsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | terrestrisk, på planter | ||
| Utbredelse | Sørøst-Asia | ||
| Inndelt i | |||
Eumacrocyrtus er en slekt av snutebiller.
Middelsstore (ca. 13 millimeter), avlange, svarte snutebiller med kort, bred snute. Kroppsformen er omtrent timeglassformet, pronotum og dekkvinger er høyt hvelvede med en markert innsnevring mellom. Snuten er litt lengre enn bred, rundet i spissen, antennene tynne med en spoleformet klubbe ytterst. Pronotum er bredt tønneformet. Dekkvingene er avlange, spoelformede, langt uttrukket til en spiss bak. Som vanlig has Pachyrhynchini mangler flygevinger. Beina er forholdsvis lange og kraftige.
De voksne billene finnes ofte på bladene av ulike busker og trær. De er ikke flygedyktige, dette medfører at de har svært begrenset spredningsevne, noe som trolig har bidratt sterkt til det svært høye artstallet i denne slekten.
Gruppen er utbredt på Filippinene.
Slekten har ofte vært regnet som en underslekt av Metapocyrtus.