| Eurhynchus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Eurhynchus W.F. Kirby, 1828 | |||
| Synonymi | |||
| Eurhinus Kirby, 1819, ikke Illiger, 1808 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 21 | ||
| Habitat | terrestrisk, larver i død ved | ||
| Utbredelse | Oseania | ||
| Inndelt i | |||
Eurhynchus er en slekt av biller i gruppen snutebiller (Curculionoidea). De har antenner som ikke er knebøyde og mangler en kølle ytterst. Ellers er det fleste av artene lette å kjenne på at de er svært lange, tynne og flate. De lever for det meste i død ved. Familien finnes i tropiske og subtropiske områder, og i tempererte områder på den sørlige halvkulen. Ofte blir også gruppen spissnutebiller (Apionidae) og dvergsnutebiller (Nanophyidae) regnet til Brentidae.
Ganske store (ca. 20 millimeter), avlange og langbeinte, brunsvarte snutebiller, kroppen mer eller mindre kledt med lysbrunlige skjell. Snuten er ganske lang, antennene sitter festet omtrent to tredjedeler ute på snuten. Fasettøynene er forholdsvis små. Pronotum er rekatngulært, dekkvingene litt pæreformede, gjerne med én eller flere skarp knøler eller pigger i den bakre delen. Beina er nokså lange, lårene litt fortykkede.
De fleste artene lever i død ved, først og fremst av løvtrær. Noen av artene lever av sopp i død ved, og det er sannsynlig at de aktivt dyrker soppen. Noen arter lever i gangene til barkbiller, andre lever sammen med maur (såkalte myrmekofiler).
Slekten er utbredt i Australia.