| Euvacusus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Euvacusus Casey, 1904 | |||
| Populærnavn | |||
| sandbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Underorden | Polyphaga | ||
| Familie | Sandbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 | ||
| Habitat | terrestrisk, på bakken | ||
| Utbredelse | Nord-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Euvacusus er en slekt av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
En liten (Ca. 2,5 millimeter), avlang, rødbrunlig til mørkbrun sandbille. Hodet er stort og rundet med nokså små fasettøyne. Antennene har ikke tydelig avsatt klubbe. Pronotum er hjerteformet, litt smalere enn hodet og lengre enn bredt. Dekkvingene er nokså jevnbrede.
Sandbillene ser ut til å være altetere som kan leve på mange ulike slags føde. De spiser blant annet små leddyr, sopp og pollen. Det antas at noen kan leve av andre insekters egg. De er særlig vanlige mellom råtnende plantedeler som komposter eller lignende, og på varme, soleksponerte steder. De løper omkring med kvikke, brå bevegelser og man tar dem gjerne ved første øyekast for små maur. Det er vist at sandbiller blir tiltrukket til giftstoffet cantharidin, som visse andre biller produserer. Man tror at de spiser dette for selv å bli usmakelige for rovdyr.
Slekten er utbredt i Nord-Amerika, i og rundt Rocky Mountains.