Eva Cassidy

Eva Cassidy
FødtEva Marie Cassidy
2. feb. 1963Rediger på Wikidata
Washington Hospital Center
Død2. nov. 1996Rediger på Wikidata (33 år)
Bowie
BeskjeftigelseSanger, jazzmusiker, gitarist, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedBowie High School
Prince George's Community College
FarHugh Cassidy
NasjonalitetUSA

Eva Marie Cassidy (1963–1996) var en amerikansk sanger og gitarist. Mens hun levde var hun stort sett ukjent, og hun ga ut bare ett soloalbum, som hun produserte for egen regning noen måneder før hun døde. Etterlatt materiale ble utgitt på flere album, som solgte flere millioner eksemplarer og ble besteselgere i flere land. Hun slo gjennom i Europa flere år etter at hun døde og ble deretter allment kjent i USA. Cassidy fremførte egne versjoner av kjente sanger og skrev lite eller ingenting selv. Hun spillte inn egen versjon av låter av blant andre Sting, Jeff Beck, Irving Berlin, Cyndi Lauper, Curtis Mayfield og Christine McVie.

Cassidy hadde både lavmælte ballader og kraftfull blues-gospel på repertoaret og ga ofte disse sitt personlige preg. Hun hadde ikke sangutdanning og ble kjent særlig for sin stemme. Hun ble beskrevet som en av sin generasjons største stemmer av den britiske avisen The Guardian. I New York Times beskrives stemmen som silkemyk sopran med stort, uanstrengt register og med elegant frasering.

Cassidy var sjenert og vegret seg for å opptre foran publikum. Cassidy er Katie Meluas forbilde, og Meluas karriere begynte med Cassidy: Produsenten og låtskriveren Mike Batt var på utkikk etter noen som kunne synge som Eva Cassidy. Batt ble overbevist av Meluas «Faraway Voice» hyllest til Cassidy.

Bakgrunn

Eva Marie Cassidy ble født 2. februar 1963 i Washington DC. Foreldrene var Barbara og Hugh Cassidy. Faren spilte bass og cello. Hugh Cassidy ble amerikansk mester og verdensmester i styrkeløft i supertungtvektsklassen. Moren Barbara var født tysk og emigrerte til USA etter å ha møtt Hugh, som hadde militærtjeneste i Vest-Tyskland. Eva Cassidy vokste opp i Bowie, Maryland, like utenfor Washington, D.C. Hun begynte å spille gitar da hun var ni år gammel og faren fungerte som musikklærer. Judy Collins var en av hennes favoritter da hun vokste opp. Da Cassidy i tenårene begynte å opptre med lokale grupper lærte hun stil og teknikk ved å høre på andre favoritter som Ella Fitzgerald og Aretha Franklin. Broren Dan lære fiolin. Cassidy bodde mesteparten av livet i eller i nærheten av Bowie.

Hun var relativt ukjent utenfor hjembyen Washington D.C. da hun døde av kreft i 1996. Hun livnærte seg ved å arbeide i et gartneri og som maler (hun laget blant annet veggmalerier for skoler i området) og hadde lite inntekt av musikken. Sommeren 1996 ble det konstatert at hun hadde langt fremskreden hudkreft og hun døde 2. november 1996. Hun var en tid i et forhold til Chris Biondo som hun samarbeidet med musikalsk.

Karriere

På 1980-tallet arbeidet hun i et gartneri og medvirket som backingvokalist for lokale band. Innehaver av platestudioet Rockville, Chris Biondo, ble så imponert at han inviterte Cassidy til soloinnspilling. Biondo matchet henne med soul-sangeren Chuck Brown i 1990. Samarbeidet med Brown, som fremførte jazz og blues, ga henne mer selvtillit til å opptre for publikum. Hun var sjenert og selvkritisk og hadde liten tro på egne sangferdigheter og måtte overtales. Hun var ikke interessert i kravene og forventningene som fulgte med å være stjerne. Cassidy hadde et sammensatt repertoar av jazz, blues, folkrock, gospel og pop og valgte bare musikk som hun følte for. Mangel på klar sjangertilhørighet hemmet hennes karriere på den tiden fordi plateselskapene ikke visste hvordan hun skulle markedsføres og hun var selv redd for at plateselskapenes ville snevre inn hennes brede repertoar av markedsføringshensyn. Til sammen er det bevart 127 innspillinger med Cassidy.

Mick Fleetwood ble kjent med henne da hun sang i restauranten hans i Alexandria (Virginia) og ble en fan og støtte. Ifølge Biondi var Cassidy en perfeksjonist, og studioinnspillinger var tidkrevende og omstendelige. Det var vanskelig å få fullført et album, og Biondo foreslo et hurtig innspilt og utgitt live-album, som ville gi anmelderne noe å skrive om og noe Cassidy kunne selge. Dette var bakgrunnen for innspillingen i Blues Alley tidlig i 1996. Da hun i september 1996 holdt avskjedskonsert i Georgetown satt hun i rullestol og måtte hun bæres opp på scenen der hun fremførte «Wonderful World».

Blues Alley-innspillingen

Tidlig i januar 1996 fikk hun plass på Blues Alley, Washingtons beste jazzklubb. Dette var tirsdag og onsdag rett over nyttår og de minst attraktive dagene for klubbkonsert. Hun leide for egne oppsparte midler en lastebil med mobilt opptaksutstyr som ble parkert utenfor, og alt ble gjort så billig som mulig. Dette resulterte i albumet Live at Blues Alley utgitt i mai 1996. Dette var hennes siste albumopptak før hun døde samme år og det eneste soloalbum hun ga ut i live.

Cassidy og Biondi etablerte et eget «label» for å gi ut innspillingen. Cassidy brukte en pengegave fra en slektning til å produsere CD-er. Hun var bekymret for at de 1000 første CD-ene fra fabrikken aldri ville bli solgt – flere millioner kopier ble solgt senere. Bill Straw i Blix Street Records fikk en kopi, og da selskapet ville inngå kontrakt med Cassidy var hun døende. Albumet Nightbird inneholder 31 sanger fra konserten på Blues Alley.

Jazzklubben Blues Alley i Georgetown (Washington, D.C.) der Cassidy i 1996 spilte inn sitt eneste soloalbum før hun døde. Blues Alley ligger i et smug og har plass til bare vel 100 tilhørere, men en rekke fremstående utøvere har gjestet eller gjort opptak der blant andre Dizzy Gillespie, Earl Hines og Maynard Ferguson (skiltet annonserer Chick Corea).

Ettermæle

I 1998 begynte britiske radiostasjoner å spille Cassidy. Cassidy ble kjent i Storbritannia da hennes versjon av «Over the Rainbow» og av «Fields of Gold» i 1999 ble spilt på BBC2 og slo gjennom der mens hun var ukjent i USA. Interessen for Cassidy i Storbritannia ble særlig stor etter at BBC viste et kornete videoopptak med fremføring av «Over the Rainbow» på Blues Alley. I 2001 nådde hennes album toppen av platelistene i Storbritannia. Cassidys innspillinger toppet platelisten i Storbritannia fem år etter at hun døde. I USA begynte NPR å spille Cassidy og ABC hadde innslag om henne. People og andre tidsskrifter trykket artikler om Cassidy.

Cassidy er Katie Meluas forbilde. Melua har spilt inn «What a Wonderful World» sammen med et opptak av Cassidys fremføring av samme over ti år etter at Cassidy døde. Singelen ble utgitt til inntekt for Røde Kors og gikk til topps på hitlistene.

I 2023 ble albumet I Can Only Be Me gitt ut der Cassidys vokal i gamle opptak mixes med nyinnspiling med London Symphony Orchestra. Komponisten Christopher Willis og medhjelpere renset de gamle opptakene, blant annet med bruk av kunstig intelligens, før mixing med symfoniorkesteret. Teknologien ble første gang da Peter Jackson i 2021 behandlet lydsporet til Beatles-dokumenteren Let It Be. En god del av de opprinnelige instrumentene ble fjernet fra opptaket for å gi plass til symfoniorkesteret.

Sting ble rørt av Cassidys fremføring av hans ballade «Fields of Gold», en «ren og vakker» fremføring ifølge Sting, bedre enn hans egen. Cassidy endret litt på Stings original med enklere instrumentbruk og litt endring av teksten og ga den et mer personlig, intimt og melankolsk preg. Da Bill Straw i Blix Street Records satte sammen albumet Songbird lot han «Fields of Gold» være første spor og «Over the Rainbow» være siste. Katie Meluas versjon er inspirert av Cassidys. Michelle Kwan danset til Cassidys versjon av «Fields of Gold» blant annet under Vinter-OL 2002 mens Cassidy fortsatt var relativt ukjent i USA.

Innen 2002 hadde hun solgt 4 millioner album. Albumet Imagine er sammensatt av konsertopptak og demotaper som et plateselskap sporet opp, og skjemmes av varierende teknisk kvalitet. Til 2015 hadde hennes album solgt til sammen 12 millioner kopier.

Stemmen hennes beskrives som en naturlig, ren og uskyldig klang. Sting uttalte at han sjelden hadde hørt en så ren stemme.

Albumet Songbird ble gitt ut to år etter at hun døde og var det første av Cassidys album som fikk bred distribusjon i USA. Songbird var utgitt av Bix, som var et lite og ukjent plateselskap, og albumet fikk lite oppmerksomhet i USA. Songbird ble i Storbritannia utgitt av selskapet Hot Records og ble der kjent gjennom BBC2. Salget økte i Storbritannia, og albumet ble kjent i Tyskland, Skandinavia og andre europeiske land i 2000. Sent i 2000 økte salget av albumet også i USA. I slutten av 2000 hadde NPR innslag om Cassidy og i 2001 ABC. Tidsskriftene Rolling Stone, Billboard, Entertainment Weekly og People trykket artikler om Cassidy. Den gikk til topp på platelisten i 2001. I Norge lå albumet Songbird over et år på VG-lista.

Diskografi

Referanser

  1. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Eva_Cassidy, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Find a Grave, oppført som Eva Marie Cassidy, Find a Grave-ID 6689034, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 145557880, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 «The late Eva Cassidy is a U.K. hit». EW.com (på engelsk). 17. april 2001. Besøkt 10. januar 2021.
  5. ↑ Rønning, Øyvind (30. oktober 2017). «Rita Eriksen synger Eva Cassidy - men hvem skrev låtene?». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 11. januar 2021.
  6. 1 2 3 4 5 6 7 8 Ward, Alex (12. august 2002). «In Death, A Shy Singer Finally Grabs The Spotlight; CD's Carry Eva Cassidy's Voice a Wider Audience (Published 2002)». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 9. januar 2021. «she possessed a silken soprano voice with a wide and seemingly effortless range, unerring pitch and a gift for phrasing that at times was heart-stoppingly eloquent.»
  7. 1 2 3 «‘A séance in song’: How a new album fulfils one of Eva Cassidy’s musical dreams». The Independent (på engelsk). 1. mars 2023. Besøkt 7. oktober 2025.
  8. ↑ «Eva Cassidy: Live at Blues Alley—25th Anniversary Edition (Blix Street)». JazzTimes (på engelsk). 25. september 2024. Besøkt 7. oktober 2025.
  9. 1 2 3 Sjøvaag, Å. J. (2012). Uncovering the Cover: Reading Authenticity and Subjectivity in Cover Songs (Master's thesis), Universitetet i Oslo.
  10. ↑ CHU, JEFF (23. april 2001). «Over the Rainbow Fans are finally discovering Eva Cassidy's legacy of soulful song». TIME (på engelsk). Besøkt 8. oktober 2025.
  11. ↑ «Working the web: Keeping the flame». the Guardian (på engelsk). 4. april 2002. Besøkt 31. mai 2020. «Cassidy was unable to secure a record deal, despite now being recognised as one of the singular voices of her generation.»
  12. ↑ «Katie Melua: I want to start afresh». www.telegraph.co.uk. 15. september 2007. Besøkt 17. mai 2021.
  13. 1 2 3 4 5 Bakker, Johan (2012). Behind the Rainbow: The Tragic Life of Eva Cassidy. Omnibus Press. ISBN 9781780382319.
  14. 1 2 3 Burley, R., Maitland, J., Byrd, E. R., Cassidy, H., & Cassidy, B. (2003). Eva Cassidy: Songbird. Penguin.
  15. ↑ «Eva Cassidy Songs, Albums, Reviews, Bio & More...». AllMusic (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2025.
  16. 1 2 Jackson, M., & Ruble, B. A. (Eds.). (2018). DC Jazz: Stories of Jazz Music in Washington, DC. Georgetown University Press.
  17. 1 2 3 4 5 Sullivan, S. (2013). Encyclopedia of great popular song recordings (Vol. 1). Scarecrow Press, s. 252.
  18. ↑ Jackson, M., & Ruble, B. A. (red.). (2018). DC Jazz: Stories of Jazz Music in Washington, DC. Georgetown University Press.
  19. ↑ Petridis, Alexis (1. november 2002). «Feature: dead popstars». the Guardian (på engelsk). Besøkt 4. november 2018. «Death adds a poignancy to their work, as in the case of American folk singer Eva Cassidy. Prior to her death from cancer in 1996, Cassidy was unknown outside her local Washington music scene - she famously discovered she was terminally ill while working as a painter to make ends meet.»
  20. 1 2 «- Hun var den aller beste». www.vg.no. 25. februar 2003. Besøkt 11. januar 2021.
  21. ↑ Farber, Jim (2. november 2021). «‘One of the best singers ever’: remembering Eva Cassidy, 25 years after her death». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. oktober 2025.
  22. 1 2 «Perspective | Twenty-five years after her death, Eva Cassidy’s music is as timeless as ever». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 31. oktober 2021.
  23. ↑ Lea, Tony Clayton. «Who is Eva Cassidy?». The Irish Times (på engelsk). Besøkt 9. januar 2021.
  24. ↑ https://www.allmusic.com/artist/eva-cassidy-mn0000168256/biography
  25. 1 2 3 4 5 6 7 McKenna, Dave (10. desember 2015). «The story behind the gigs that helped launch the legend of Eva Cassidy». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 12. januar 2021. «Cassidy, an eclectic cover artist who was born at Washington Hospital Center and grew up in Bowie, Md., has amassed sales of more than 12 million albums.»
  26. 1 2 Himes, Geoffrey. «The Brief, Brilliant, Tragic Life of Eva Cassidy». JazzTimes (på engelsk). Besøkt 11. januar 2021.
  27. 1 2 McKenna, Dave (10. desember 2015). «The story behind the gigs that helped launch the legend of Eva Cassidy». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 31. oktober 2021.
  28. 1 2 Bergan, Jon Vidar (25. februar 2020). «Eva Cassidy». Store norske leksikon. Besøkt 11. januar 2021.
  29. ↑ Lynskey, Dorian (31. oktober 2011). «Amy Winehouse is the latest to give us songs from beyond the grave». the Guardian (på engelsk). Besøkt 4. november 2018.
  30. ↑ «Review: Katie Melua in concert» (på engelsk). 17. mars 2004. Besøkt 4. november 2018.
  31. ↑ Spencer, Neil (18. januar 2004). «Keeping up with Norah Jones». the Guardian (på engelsk). Besøkt 4. november 2018.
  32. ↑ Association, Press (24. desember 2007). «X Factor winner Leon has Christmas No 1». the Guardian (på engelsk). Besøkt 4. november 2018.
  33. ↑ «The lowdown on Katie Melua, who performs the Children In Need single». The Sun (på engelsk). 19. september 2018. Besøkt 4. november 2018.
  34. ↑ «Melua duet headed for number one» (på engelsk). 12. desember 2007. Besøkt 4. november 2018.
  35. ↑ «Neues Album "Acoustic" - "Jeder muss einmal im Leben Eva Cassidy gehört haben"». Deutschlandfunk Kultur (på tysk). Besøkt 31. oktober 2021.
  36. ↑ Sullivan, S. (2013). Encyclopedia of great popular song recordings (Vol. 3). Scarecrow Press.
  37. ↑ «Katie Melua pays homage to Sir Terry with Children In Need single». BBC News (på engelsk). 2. november 2017. Besøkt 12. januar 2021.
  38. ↑ CHU, JEFF (23. april 2001). «Over the Rainbow Fans are finally discovering Eva Cassidy's legacy of soulful song». TIME (på engelsk). Besøkt 8. oktober 2025. «I’ve rarely heard a voice of such purity»
  39. ↑ Larkin, C. (2016). Eva Cassidy. The encyclopedia of popular music. Oxford University Press.
  40. ↑ Himes, Geoffrey (20. mai 2024). «The Brief, Brilliant, Tragic Life of Eva Cassidy». JazzTimes (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2025.
  41. ↑ «Annapolis singer Eva Cassidy’s vocals paired with London Symphony Orchestra on new album, ‘I Can Only Be Me’». Capital Gazette (på engelsk). 14. mars 2023. Besøkt 7. oktober 2025.

Eksterne lenker