| Evert Deichman | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1680 | ||
| Død | 13. sep. 1732 Wien | ||
| Beskjeftigelse | Sjøoffiser, viseadmiral | ||
| Søsken | Bartholomæus Deichman (halvbror på fars side) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Evert Deichman (1680–1732) var en dansk-norsk sjøoffiser. Han var yngre halvbror av biskop Bartholomæus Deichman.
Deichman gikk inn i marinen i 1700 og avanserte til schoutbynacht i 1715. Under den store nordiske krig førte han flere orlogsskip og deltok i operasjoner mot Sverige, blant annet i 1710 som sjef for Tre Løver i flåten under Ulrik Christian Gyldenløve. I 1715 var han sjef for Prins Carl og deltok under admiral Christian Carl Gabels i slaget ved Femern. Etter et uavgjort sjøslag ved Rügen samme år blev han stilt for krigsrett. Han blev frifunnet, men avskjediget i nåde i 1719.
Etter avskjeden gikk Deichman i tjeneste hos keiser Karl VI. Her blev han utnevnt til viseadmiral og ledet flere nyanlegg ved forskjellige havner i Istrien (Istria). Sammen med hertugen av Lothringen besøkte keiseren Deichmann under arbeidet, og blev så begeistret over det han så, at han forærte Deichmann et juvelbesatt portrett. Deichmann fulgte keiseren på en reise til Bøhmen sammen med den preussiske keiser i 1732. På tilbakereisen herfra døde han i Wien samme år.
Evert Deichmann etterlot sine norske slektninger over 30 000 riksdaler i arv. På auksjon over hans etterlatenskaper, gikk det juvelbesatte keiserportrett for 4000 riksdaler til nevøen Carl Deichman, som i øvrig også hadde arvet sin onkel.