| Falsorhipidius | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Falsorhipidius Pic, 1947 | |||
| Populærnavn | |||
| snyltebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | terrestrisk, parasitter på andre insekter | ||
| Utbredelse | Asia, Oseania | ||
| Inndelt i | |||
Falsorhipidius er en slekt av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin.
Små (ca. 3 millimeter), avlange, brune snyltebiller. Hannene har trolig buskformede antenner (mangler hos typpeeksemplarene), hunnene er ukjente, men trolig larvelignende. Dekkvingene er ganske reduserte slik at hannene overflatisk kan minne om fluer. Hodet har svært store fasettøyne som dekker det meste av hodet.
Snyltebillene lever som parasitoider på andre insekter, det vil si at larvene utvikler seg på eller inne i en vert som de til slutt dreper. Dette i motsetning til såkalte ekte parasitter, som ikke dreper verten sin. Blant vertene finnes kakerlakker, treborende biller, bier og veps. De nyklekte larvene, som blir kalt planidium-larver, er små, langbeinte og kjappe. De kryper omkring til de finner en passende vert og hekter seg fast i denne, og forandrer seg deretter til en tykk, kortbent larve som spiser på verten.
Artene er beskrevet fra Vietnam og Bismarckarkipelet.